Türkiyes vellykkede mekling reddet millioner av liv

Da Russland suspenderte sin deltakelse i den landemerke kornavtalen forrige uke, med henvisning til påstander om et ukrainsk droneangrep mot Svartehavsflåten i Sevastopol, ringte alarmklokkene.

Mange, spesielt i de landene hvor sårbarheten er høy, som i afrikanske nasjoner, inkludert Somalia, Djibouti og Sudan, kan lide av hungersnød hvis det ville være en langsiktig beslutning. Imidlertid grep president Recep Tayyip Erdoğan inn og problemet ser ut til å være løst for øyeblikket. En stor krise som kan påvirke millioner av mennesker på jorden er igjen hindret takket være Türkiye og FNs mekling.

Onsdag, med Türkiyes mekling, var Russland overbevist om å komme tilbake til tabellen, men det var ikke lett. Russland ønsket noen garantier, og Ankara og FN jobbet for å bringe sidene sammen for å overbevise Ukraina om å gi garantiene og Moskva for å roe seg.

Ukraina lovet å aldri bruke skipskorridoren til militære operasjoner. Et annet poeng var garantien gitt til Russland om at forsyningskjeden ikke bare vil ende i vestlige land, men at afrikanske land vil bli prioritert, noe som er en god gevinst for FN og Türkiye-megleravtalen takket være Ankaras meklingsinnsats.

Vellykket mekling

Etter at krisen roet seg, falt prisene på hvete, soyabønner, mais og raps kraftig på de globale markedene. Kornprisene falt med 6 %, som hadde økt da Russland falt ut av avtalen. Denne krisen viste også at det å kunne snakke med begge sider i denne krigen er avgjørende, og at igjen er Türkiye det eneste landet som har bygget dette forholdet til både Russland og Ukraina. Det er grunnen til at Ukrainas president Vlodymr Zekenskyy sa: «Vi vil fortsette i samsvar med avtalen mellom FN og Türkiye om kornavtalen ved Svartehavet.» Det er også derfor Russlands president Vladimir Putin kommenterte at «Erdoğan er en leder som holder ord. Å komme overens med ham kan være tøft. Etter å ha samtykket og håndhilst, står han imidlertid ved løftet. Å velge Türkiye som et nytt distribusjonssenter for naturgass avhenger også av dette.»

Så alt i alt kan vi si at Erdoğans diplomati i Ukraina-krisen er en klar suksess, som alle partene er enige om. Dette diplomatiet gir Ankara makt over energiruter og prioritet på den internasjonale arena.

EUs politikkskifte

Faktisk har Türkiyes vei siden krigen mellom Ukraina og Russland startet alltid vært konsekvent og uavhengig. Mens Vesten motarbeidet Moskva bittert, kuttet alle bånd og satte embargoer på nesten alt fra Russland, holdt Türkiye kontakt med begge parter, noe som ga det en unik posisjon. Derfor er ikke landet berørt av gasskrisen som Europa opplever og har blitt broen mellom Russland og Vesten.

Nå prøver Europa å endre sin politikk. Mens EU oppfordret Russland til å omgjøre beslutningen om å suspendere sin deltakelse i landemerkeavtalen, bestemte noen EU-nasjoner som Nederland seg for å oppheve noen embargoer på russiske produkter, og andre nasjoner vil begynne å lette den strenge «ingen dialog»-politikken.

På den annen side burde Russland ikke føle seg seirende i denne krigen. Derfor trenger Europa Türkiyes balanse og tempo for å tilpasse sin politikk. Ukraina bør hjelpes og beskyttes siden sivile dør av bombardementer, men folk i Vesten bør også beskyttes mot den kalde vinteren og skyhøye energipriser. Türkiye kan vise balansen.