Tyrkiske forskere planlegger å innlemme det genetiske materialet i det antarktiske gresset i hveteplanter for å gjøre dem motstandsdyktige mot det ekstremt tørre og salte miljøet.
Et tyrkisk team tilbrakte 30 dager i Antarktis i februar 2019 som en del av den tredje nasjonale antarktiske vitenskapsekspedisjonen, støttet av det tyrkiske presidentskapet, industri- og teknologidepartementet og Istanbul tekniske universitets polarforskningssenter og andre institusjoner.
Under ekspedisjonen fikk teamet antarktiske hårgressplanter fra åtte forskjellige steder. Prøvene deres ble oppbevart i et beskyttende miljø ved Nigde Omer Halisdemir University.
«Planter har vokst sunt de siste to årene. Samtidig tok vi frøene deres og gjennomførte vevskulturstudier. Vi gjorde en test for å bruke disse plantene i landskapsarbeid i det kalde miljøet i Nigde [provinsen,» Zahide Neslihan Ozturk Gokce, et foredrag ved fakultetet for landbruksvitenskap og teknologi i Omer Halisdemir-universitetet, fortalte Anadolu Agency.
Han sa at plantene fortsatte å vokse når de ble satt på et kaldt sted uten sollys.
Gokce sa at hårgress i Antarktis er en slektning av bygg og hvete fra Poaceae-familien av planter, inkludert korngressene. Den vokser i de mest næringsrike, tørre og salte omgivelsene på grunn av Antarktis overflod av sjøvann.
Hun sa at forskerne tar sikte på å overføre denne kvaliteten på gress til landbruksplanter, og legger til at det er planer om å bruke DNA eller det genetiske materialet til antarktisk hårgress i hveteplanter.
Støttet av det vitenskapelige og teknologiske forskningsrådet i Tyrkia (TUBITAK), vil prosjektet også oppdage miRNA eller messenger RNA-gener som gjør det mulig for hårgress i Antarktis å overleve i ekstreme miljøer.
«I fremtidige prosjekter er det planlagt å skaffe transgene planter som ikke mister utbyttet selv i tilfelle vannmangel på grunn av klimaendringer ved å overføre disse genene til korn, spesielt hvete,» sa Gokce.
Hun sa også at det primære formålet er å bekjempe tørke og saltholdighet.
I april 2016 hadde det første tyrkiske teamet av forskere – inkludert leger, botanikere, geologer og oseanografer fra syv universiteter – reist til Antarktis for å studere virkningen av klimaendringene.
Antarktis, det kaldeste kontinentet på jorden, har tjent som en vitenskapelig forskningssone siden undertegnelsen av Antarktis-traktaten i 1959, og forpliktet seg til å kun bruke kontinentet til fredelige formål.
