Rasmus Paludan, en dansk høyreekstreme og rasistisk politiker, brente skamløst en kopi av Koranen, islams hellige bok, for å gi næring til en flerdimensjonal debatt om «islamofobi, vesten og Türkiye».
La meg starte med å slå fast at svenske myndigheter brøt flere FN- og Europarådets konvensjoner ved å la en hatkriminalitet bli begått i nærheten av den tyrkiske ambassaden i Stockholm. Den handlingen har ingenting med demokrati eller friheter å gjøre, og den fremmer islamofobi, som har forvandlet den europeiske politiske mainstreamen de siste årene. Faktisk, to dager etter det opprinnelige angrepet, brente en nederlandsk høyreekstreme politiker også Koranen. Denne utviklingen viser at islamofobi undergraver europeisk sikkerhet og husfred. Europeiske statsmenn burde tatt avstand fra Sveriges problematiske tilnærming – det samme gjorde Türkiye og andre muslimske nasjoner. Den skumle stillheten er bindende for hele Europa. Heldigvis oppfordret Johannes Bahrke, en talsperson for EU-kommisjonen, svenske myndigheter til å ta grep ved å si at det ikke er rom i EU for rasisme, fremmedfrykt eller hat på grunnlag av rase eller religion. Den advarselen må ikke falle for døve ører.
Sverige: Skandalens hjerte
Etter å ha unnlatt å utlevere Gülenist Terror Group (FETÖ) og PKK-terrorister til Türkiye til tross for at de forpliktet seg under det «trilaterale memorandumet» i Madrid, tillot Sverige en provokasjonshandling å utspille seg nær den tyrkiske ambassaden. Vestlige medier hevdet at landet dermed «satte i fare» sitt NATO-medlemskap. Tyrkiske nyhetskanaler kommenterte også at Sverige, som hadde tillatt PKK-medlemmer å protestere i januar, faktisk ikke ønsket å bli med i alliansen. Det er fortsatt uklart hvem som oppfordret til høyreekstreme bevegelser eller PKK. Likevel er svenske myndigheter kjent for alle. La oss se bort fra noen godtroende folk, som hevder at den tyrkiske regjeringen drar nytte av slike skamløse handlinger, for å identifisere fire viktige konsekvenser:
1- Europeiske myndigheter spiller en rolle i å spre anti-muslimske hatforbrytelser.
2- Slike utviklinger gir næring til anti-vestligisme blant muslimer.
3- Det er mer sannsynlig at Türkiye vil nedlegge veto mot Sveriges NATO-medlemskap over landets manglende overholdelse av det trilaterale memorandumet.
4- Samtidig stiller noen spørsmål ved Türkiyes NATO-medlemskap og politikk.
Denne utviklingen gir ytterligere retorisk ammunisjon til vestlige medier, som anklager president Recep Tayyip Erdoğan for å bringe Türkiye til «randen av katastrofe» foran årets valg.
West misfornøyd med Türkiyes autonomi
Det er ingen hemmelighet at noen vestlige regjeringer har vært misfornøyde med Türkiyes autonome utenrikspolitikk de siste årene. Ankara risikerer spenninger med Washington og Brussel for å forsvare sine nasjonale interesser. Den utvikler også originale retningslinjer overfor Syria, Libya, Karabakh, det østlige Middelhavet og Egeerhavet for å sikre dets sikkerhet og beskytte rettighetene. Samtidig tar landet forholdet til Russland til et nytt nivå ettersom pendelen svinger mellom konkurranse og samarbeid. Türkiyes forsøk på å diversifisere og utdype forholdet til Russland skader ikke NATOs interesser. Konkret går ikke Ankara imot Sverige og Finlands opptak.
Den forventer imidlertid at disse landene følger det trilaterale memorandumet. I lys av deres manglende evne til å holde løftene og Sveriges nåværende tilnærming, gir påstanden om at Erdoğans Türkiye blokkerer NATOs utvidelse ingen som helst mening. Faktisk ville Sverige være ansvarlig for å undergrave NATO hvis utsettelse av alliansens utvidelse betyr å svekke den. Tross alt er ingen NATO-alliert i en posisjon til å hevde at bekjempelse av terrorisme ikke er viktig.
Den mislykkede politikken til USA og EU overfor Syria, PKK og FETÖ er blant hovedårsakene til at Türkiye må ha et forhold til Russland på et nytt nivå. I dag opplever vestlige medier en selvmotsigelse: De innrømmer at Erdoğan grep muligheter på den internasjonale arenaen etter den russiske invasjonen av Ukraina og fikk styrke på Balkan, Svartehavet, Kaukasus, Sentral-Asia og Afrika. Men samtidig kritiserer de den tyrkiske presidenten for å ha påvirket den vestlige alliansen.
Under Erdoğans ledelse gikk Türkiye utover sin tradisjonelle geopolitiske betydning som et møtepunkt for kontinenter. Landet er blant verdens voksende makter takket være dets nye satsinger innen energi og logistikk, dens modige forsvarsindustri, dens militære tilstedeværelse over hele regionen og nivået av diplomatisk aktivitet. Det som virkelig betyr noe er å erkjenne den originaliteten mens du forblir en del av den vestlige alliansen.
Kilde: Daily Sabah
