Situasjonen for kvinner og jenter under Taliban-styret

Jeg dro til den afghanske hovedstaden Kabul for tre uker siden og ble der i nesten en uke, hvor jeg møtte lokale fagpersoner fra sivilsamfunnet, politikere og FN-tjenestemenn for å gjennomføre intervjuer og se på den nåværende situasjonen under Talibans nye regime.

Tidligere skrev jeg om intervjuet med Afghanistans tidligere president Hamid Karzai, FNs viseutsending til Afghanistan Ramiz Alakbarov, Taliban-regjeringens talsperson Zabiullah Mucahid, utenriksministerens talsperson Abdulkahhar Balki og prøvde å beskrive situasjonen i landet. land generelt.

I dag tar jeg sikte på å skrive om de forverrede forholdene til afghanske kvinner og jenter.

Siden Taliban kom tilbake til makten i landet i fjor, er det ikke mulig for jenter å fortsette utdanningen etter sjette klasse, noe som betyr at de kun får gå på barneskolen. De som allerede går på universitetet kan fortsette studiene i separate klasserom med guttene, men snart vil det ikke være noen jenter på campus siden videregående utdanning ikke lenger er tillatt. Dette er den største grunnen til at det internasjonale samfunnet ikke anerkjenner Taliban-regjeringen. Så jeg spurte om deres planer og fremtidige anslag angående dette forbudet.

Ingen nye ord om saken

Dessverre ga verken Mr. Mucahid eller Mr. Balki noe konkret svar på dette spørsmålet. De forteller at de diskuterer temaet og jobber med en løsning. Men opphever denne løsningen forbudet? Nei, det sier de ikke.

Mr. Karzai er i mellomtiden sikker på at de vil oppheve forbudet, han er en av de sterkeste stemmene for jenters rettigheter, og han sier at forbudet mot jenters utdanning er i strid med tradisjonene og kulturen i Afghanistan.

Jeg håper han har rett. Men så vidt jeg har forstått, er det motstridende synspunkter blant Taliban angående dette spørsmålet. Det er en mer konservativ gren som er sterkt imot jenters utdanning, men det er også et mer liberalt segment.

Hvem vil vinne? Vi vet ikke ennå, men jeg kan si at de fikk mer konservative reflekser enn i fjor. I 2021, da jeg gikk etter det gamle regimets fall, intervjuet jeg Mr. Mucahid og vi tok bilder sammen og filmet intervjuet der vi dukket opp sammen. Men denne gangen nektet han å være på det samme bildet med meg siden jeg er en kvinne, og han nektet også å bli filmet i det samme bildet.

Intervjuer med afghanske kvinner

Jeg snakket med kvinner også. I fjor intervjuet jeg en høytstående offentlig tjenestemann på betingelse av anonymitet siden hun var redd for livet. Vi møttes igjen og hun godtok et nytt intervju, igjen på betingelse av å forbli anonym. Hun sa at kvinner som henne fortsatt ikke kan jobbe, Taliban følger dem ikke som i fjor, men hun er fortsatt redd for å bli tatt. Hun forberedte seg på å rømme til Pakistan fordi hun var sikker på at ting ville bli verre for kvinner og jenter.

På den annen side intervjuet jeg en fagperson fra sivilsamfunnet, Nadima Noor. Den 38 år gamle dobbeltkanadisk-afghanske statsborgeren er en kvinnerettighetsaktivist og humanitær arbeider som taler for afghanske kvinner. Hun er en kjent stemme i landet, som Taliban lar reise internasjonalt og holde taler. Hun samler inn penger til kvinner og skaper en atmosfære for å jobbe. Nadima sier utdanning er viktig, men de bør først mate folket og lege sårene.

Derfor må jeg si at jeg er litt forvirret. På den ene siden er det Taliban som begrenser kvinner fra å gå med menn på gaten hvis han ikke er et familiemedlem og forbyr utdanning for jenter. På den annen side er det også et Taliban som lar Nadima bo alene, reise alene og jobbe for kvinner.

Jeg tror Taliban blir mer pragmatisk. De gir folk mer plass, gir dem fordeler og penger og begrenser de grunnleggende menneskerettighetene til folkemengdene.