Budsjettsamtalene i Stortinget har vært så intense at de overskygget rivaliseringen mellom regjeringen og opposisjonens visjonsdokumenter. Da han talte i parlamentet, eskalerte det republikanske folkepartiets (CHP)-leder Kemal Kılıçdaroğlu spenningene, noe som førte til en knyttnevekamp blant parlamentarikere.
Budsjettsamtalene er alltid intense, men årets behandling har vært spesielt spent fordi det er et valgår. Derfor har opposisjonen kommet med svært alvorlige anklager. Også Kılıçdaroğlu har tydd til en todelt tilnærming, og snakket om å «gjøre bot», men samtidig fremme polarisering. Senest anklaget han Türkiye for å ha blitt en «narkostat» for å sette en ny bar for sin aggressive politiske diskurs.
I sannhet må politikerne ta hensyn til noen risikoer foran neste års valg.
President Recep Tayyip Erdoğan ga nylig ut en advarsel, og identifiserte fire trusler eller risikoer som Türkiye kan møte: Økonomien, asylsøkere, diplomati og terrorbekjempelse. Torsdag fremhevet Sabahs Okan Müderrisoğlu treffende det femte: Forsøk på å gjennomføre psykologiske operasjoner og systematiske desinformasjonskampanjer.
I en tid hvor til og med USA lider av valginnblanding, er det nødvendig å huske på at utenlandske myndigheter og etterretningstjenester, som er misfornøyde med Türkiyes «autonome» utenrikspolitikk, kan ta visse skritt. Slik sett er det det nasjonale og demokratiske ansvaret til alle politikere å sette den rette tonen og fokusere på visjonen til hver presidentkandidat ved å ta hensyn til de ovennevnte risikoene.
Folkealliansen og opposisjonen ønsker absolutt å vinne presidentskapet i første runde og kontrollere flertallet av parlamentsplassene. Ingen kan imidlertid være sikre på at valget, som vil bli hardt omstridt, vil være over i første runde.
Siden vi ikke kjenner opposisjonskandidaten(e), kan de tilgjengelige meningsmålingene bare gi et visst innblikk i det potensielle resultatet. Likevel vil bildet bli klarere når de faktiske kandidatene starter kampanjen.
La oss huske at mange meningsmålere ga ut tall, som favoriserte opposisjonen, foran presidentvalget i 2018. Resultatet ble imidlertid radikalt annerledes. Dessuten har Türkiye ennå ikke nådd hjemmestrekningen siden opposisjonsblokken, «tabellen for seks», fortsetter å utsette sin beslutning om en felles presidentkandidat.
Siden Erdoğan er sikker, mener noen observatører, utsetter opposisjonen kunngjøringen for å stoppe ham fra å kjøre en tilpasset kampanje. Samtidig begrenser den forsinkelsen tiden opposisjonens potensielle kandidat vil ha til å presentere seg for velgerne. Vi må vente og se resultatet før vi bestemmer oss for hvilken metode som er mer effektiv.
Resultat uten sidestykke
Etter fem år under presidentens regjeringssystem, står Türkiye overfor muligheten for et resultat uten sidestykke i valget i 2023. Det er uklart hvordan tyrkiske velgere vil opptre dersom presidentvalget må avgjøres i andre runde, mens parlamentsplassene vil ha blitt tildelt samme dag som første runde.
Jeg spår at Erdoğan vinner neste års valg i første runde. Imidlertid kan man alltid tenke på mulighetene.
Ved et valg i to runder vil det være tre potensielle utfall: (1) Folkealliansen kan ha parlamentarisk flertall. (2) «Bordet for seks» kan ha stortingsflertall. (3) De vil begge mislykkes i å vinne det parlamentariske flertallet, noe som gjør Peoples’ Democratic Party (HDP) mer relevant.
Under alle tre omstendighetene vil det tyrkiske folket antagelig velge Erdoğan som en sterk leder som kan styre Türkiye i en turbulent verden. I det første scenariet ville det ikke gi noen mening å gå videre uten Erdoğan. Den andre og tredje saken vil på sin side fremheve Erdoğans balanserende og stabiliserende rolle.
Kilde: Daily Sabah
