Ny sesong er for ny begynnelse

Hvis mai er vekstmåneden, markerer juni den første høsten på forsommeren, den står for å samle fruktene fra frøene som er sådd. I alle trosretninger dikterer naturens kalender ritualer og religiøse feiringer uavhengig av forskjeller i land og tro. La oss se på kalenderen. I går var det pinse for kristne, og dagene 25. og 27. mai forrige uke var Shavuot for jøder, som er tiden for å feire innhøstingstiden. Interessant nok, som i mange lignende vårritualer som feirer den nye høstsesongen, er det vanlig å kle seg i hvitt begge dager. På samme måte krever den tyrkiske vårfeiringen Nevruz og Hıdrellez også å kle seg i hvitt og spise hvit mat, for det meste melk og meieri. I den jødiske høytiden Shavuot er bordmelk og ost viktig, og det er på tide å holde seg unna kjøtt. Ferskost og melkedesserter er blant delikatessene du må spise under Shavuot-dagene.

Annonse

I Türkiye er den typiske Shavuot-maten enten «sütlaç», den allestedsnærværende rispuddingen som finnes over hele landet, eller «leçekoça», en risstivelsesbasert melkepudding som ganske enkelt betyr kokt melk. I noen av oppskriftene bakes risen eller melkepuddingen, som jeg finner veldig lik melkehalvaen til Bursa, hvor en melkepudding som ligner på en søtet bechamel lages og deretter bakes for å få et brent topplag som en brûlée. I det sefardiske kjøkkenet i Izmir er «sütlaç de subya» laget med rispudding eller pudding laget av melk uten meieri laget med knuste melonfrø. I følge den store historikeren Nicholas Stavroulakis, forfatter av den uforglemmelige «kokeboken til jødene i Hellas», er den ultimate Shavuot-puddingen i Thessaloniki sütlaç, identisk med rispuddingen vi har i Türkiye. For mange år siden skrev vennene mine Faye og Yakir Levy i Jerusalem Post om de sefardiske favorittene for dagen: «Utvalget av kremete puddinger, som er tradisjonelle for Shavuot blant jøder av tyrkisk opprinnelse, tok oss tilbake til vårt favorittspisested Istanbul – muhallebici, eller puddingbutikker. Faktisk ville den eksakte oversettelsen være muhallebi-butikker fordi de har en rekke fantastiske, kremete desserter med det navnet, en tyrkisk spesialitet kjent i Israel er mallabi.» De siterte også den Istanbul-fødte forfatteren Esther Benbassa, forfatter av «Cuisine Judeo-Espagnole», en bok viet tyrkisk-jødiske spesialiteter som beskriver de urbane byungene som født under tegnet til muhallebi, noe som er så sant. Bybarn blir som matet med den fineste maten som den fløyelsmyke, satengglatte melkepuddingen, ingen grunn til å tygge, en deilig glede som smelter i munnen, noe som på en eller annen måte gjør dem sårbare i tøffe tider i voksenlivet i motsetning til barn på landsbygda.Tilsynelatende var Yakir veldig glad i mallabi da han vokste opp, selv om han er langt fra å være «muhallebi»-barn, senere i livet introduserer han denne silkemyke puddingen til sin kone Faye.

Vår kulinariske kultur i nærøstens geografi er så sammenblandet at vi i virkeligheten spiser lignende mat, feirer lignende høytider, tillegger lignende betydninger til den samme maten, og fremfor alt nyter lignende mat. Shavuot feires 49-50 dager etter Pesah, og pinse 50 dager etter påske. Interessant nok kalles pinse på tyrkisk «Hamsin Yortusu», som har fått navnet sitt fra det arabiske ordet «hamsin», som betyr femti. Sannheten er at alle festligheter og alle ritualene knyttet til våren og tidlig vår er alle av hedensk opprinnelse, tilpasset alle trosretninger, men menneskehetens sanne tro er naturen selv, og alle tilbud skal kreve naturens gavmildhet.

Nyheter om vin