Myanmars pågående borgerkrig vil neppe ta slutt så lenge juntaen forblir konfronterende. Militærregimet viser ingen tegn på at det er villig til å løsne grepet om makten til tross for en holdning som gir næring til mer væpnet motstand. Mye av Myanmar er nedsunket i sosial, politisk, etnisk og økonomisk uorden. Siden militærkuppet i februar 2021, som avsatte den de facto sivile lederen Aung San Suu Kyis valgte administrasjon, har det sørøstasiatiske landet på 56 millioner sett tusenvis av drap i sammenstøt, og 3 millioner mennesker har blitt fordrevet internt.
Myanmars mørke historie
Landet har en dyster fortid med etniske opprør og militærstyre. I den nåværende konflikten er flere mektige anti-regime militser involvert med disharmoniske mål. Etter uavhengighet fra Storbritannia i 1948, nøt landet tidligere kjent som Burma parlamentarisk demokrati frem til militærkuppet i 1962. General Ne Win, som regjerte i de neste 26 årene, sørget for at landet forble fattig og isolert fra resten av verden. Ne Win grunnla Burmese Socialist Program Party (BSPP), som monopoliserte makten gjennom undertrykking. Etter at anti-regjeringsprotester og uro begynte i 1987, trakk den mektige generalen seg i 1988 og hans BSPP ble erstattet med State Law and Order Restoration Council. Det var en kosmetisk forandring som gjenspeiler forakten militæret, også kjent som Tatmadaw, holdt for de som krever sivilt styre.
Suu Kyis National League for Democracy (NLD) ble grunnlagt samme år, og innvarslet en lang demokrati-versus-diktatur-saga, spesielt for den vestlige offentligheten. Suu Kyi, vinneren av Nobels fredspris i 1991, ble fremskrevet som et symbol på demokrati og menneskerettigheter. Hun likte det gode bildet frem til 2017, da Myanmar-militæret startet en kampanje for etnisk rensing og folkemord mot rohingya-folket i Rakhine-staten, også kjent som Arakan, i det vestlige Myanmar.
I 2019 forsvarte hun militærets brutale handlinger ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i en folkemordssak anlagt av Gambia med støtte fra Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC). Etter å ha fungert som de facto leder for den sivile administrasjonen da rohingyaene led det FN beskrev som «et lærebokeksempel på etnisk rensing», kan hun potensielt bli tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Til tross for sitt blakkede rykte, nyter Suu Kyi betydelig støtte. Imidlertid har utbruddet av flere konfliktsoner og den økende makten til væpnede militser redusert hennes rolle i å løse den vanskelige konflikten. Hun kan ikke lenger betraktes som den figuren som kan samle ulike etniske grupper rundt seg i landet, hvor omtrent 60 % av menneskene er etniske Bamar.
I følge en rapport fra mai 2024 fra Special Advisory Council for Myanmar (SAC-M), en gruppe internasjonale eksperter, mistet juntaen kontrollen over townships som dekker 86 % av landets territorium med 67 % av befolkningen.
En rimelig fredelig løsning var mulig da Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) kom med «Five-Point Consensus» i april 2021. Gruppen på 10 medlemmer var frustrert over mangelen på samarbeid fra juntasjefen, Senior General Min. Aung Hlaing. ASEAN-initiativet ba om en umiddelbar slutt på vold, samtaler mellom alle parter, utnevnelse av en spesiell utsending, humanitær tilgang og spesialutsendingens besøk til Myanmar for å engasjere seg med forskjellige parter.
Myanmar er ikke bare en raritet innenfor ASEAN, men et tilbakeslag for gruppens visjon som fremmer regional velstand, handel, tilkobling og utveksling mellom mennesker. Det er ute av linjen å snakke om økonomisk vekst og velstand når Myanmar er splittet av kamper. Væpnede grupper har fått kontroll over det meste av landets grenseområde mot Bangladesh, Kina, India og Thailand.
Lang liste med fraksjoner
En mektig opprørskoalisjon kjent som Three Brotherhood Alliance (3BA), atskilt fra den pro-Suu Kyi shadow National Unity Government (NUG), har oppnådd betydelige territorielle gevinster i sin pågående «Operasjon 1027»-offensiv lansert i oktober 2023. Den omfatter Buddhist-baserte Arakan Army, Myanmar National Democratic Alliance Army (MNDAA) av den mandarin-talende Kokang etniske gruppen og Ta’ang National Liberation Army (TNLA), den væpnede fløyen til Palaung State Liberation Front som representerer Ta’ang etniske gruppe.
Kina har et komplisert forhold til Myanmar ettersom det har vært en sentral støttespiller for militærregimet, men angivelig hjulpet Three Brotherhood Alliance i viktige kamper nær grensen. Kina skal også ha meglet en våpenhvile mellom opprørsalliansen og juntastyrkene.
NUG prøver å styrte kuppregimet til State Administration Council (SAC) gjennom sin væpnede fløy, People’s Defense Forces (PDF), mens Suu Kyi og avsatte president U Win Myint forblir fengslet på forskjellige anklager.
Til tross for det kombinerte opprørsangrepet i forskjellige regioner, spesielt i nord og nordøst samt langs Bengalbukta, har juntaens styrker opprettholdt kontrollen over sentrale Myanmar og hovedstaden Naypyidaw. Imidlertid lider militæret av svak moral og vil finne det vanskelig å gjenvinne kontrollen over de enorme områdene av territorium det har mistet. Slankere er sjansene for at juntaen igjen kan nyte politisk legitimitet, enten hjemme eller internasjonalt.
Juntaen forstår at situasjonen kan bli mer ustabil. Det ser ut til at den har lånt taktiske manøvermetoder fra sine væpnede motstandere. Det kan måles ut fra den Kina-meglede våpenhvilen med Brorskapsalliansen, så vel som fra militærets taktiske motvilje mot ikke å kjempe mot Rohingyas Solidaritetsorganisasjon (RSO) mens Rohingya-styrken tar imot Arakan-hæren.
Rohingya-muslimer
Rohingya-folket har vært utsatt for angrep og grusomheter fra Arakan-hæren i årevis. Dette skaper en situasjon der juntaen ikke ville ha noe imot at RSO skulle vinne mot Arakan-hæren. Siden Rohingya-spørsmålet er et globalt problem, tar Arakan-hæren feil i å tro at den kan skape og holde på en protostat på Rohingya-land.
Rohingya-spørsmålet vil fortsatt være sentralt for Myanmars fremtidige stabilitet og langsiktige fred. Mer enn 1 million medlemmer av denne forfulgte muslimske minoriteten lever i Bangladesh, for det meste under elendige forhold i Cox Bazar-regionen. Andre land, inkludert Malaysia, Pakistan, Saudi-Arabia og Thailand, er også vert for hundretusenvis av fordrevne rohingyaer. Disse fordrevne må tilbake dit de hører hjemme – Arakan-regionen, hvor de har bodd i generasjoner. Siden de møter fiendtlighet når de vender tilbake og sannsynligvis vil bli utsatt for menneskerettighetsbrudd og folkemordsovergrep, vil det kreves internasjonal beskyttelse for gjenbosetting. Rollen til Bangladeshs nye regjering i å støtte internasjonal innsats for å løse Rohingya-problemet vil være avgjørende. En internasjonalt overvåket Rohingya-retur vil sikre bredere stabilitet i Myanmar.
FN sa i august at deres spesialutsending for Myanmar, Julie Bishop, «engasjerer alle interessenter, inkludert regionale aktører, til å bevege seg mot en inkluderende Myanmar-ledet prosess for bærekraftig fred og nasjonal forsoning som er viktige skritt for å skape forholdene som bidrar til den trygge, frivillige, verdige og bærekraftige returen av rohingyaer til sine hjem i Myanmar.» FN-innsatsen er imidlertid utilstrekkelig og tar ikke hensyn til den radikalt endrede bakkesituasjonen. Innflytelsesrike internasjonale aktører burde ha grepet inn da Rohingya-regionen ble tømt for befolkningen, men det er aldri for sent. De kan nå ut til anti-juntagrupper som representerer mange etniske grupper for å fremskynde søket etter levedyktige løsninger for å få slutt på borgerkrigen. Mange etniske minoritetsgrupper søker levedyktig autonomi i Myanmar. Å imøtekomme deres krav ville skape betingelser for fred.
ASEAN kan spille en viktig rolle i å fremme politisk forståelse og økonomisk foryngelse av landet, men dens fempunktskonsensus ser utdatert på grunn av konfliktens endrede natur. Juntaen må forstå at Myanmars fremtid ikke lenger er i isolasjonismen som ble pålagt av Ne Win og fulgt av de senere militærsjefene.
Kilde: Daily Sabah
