Terrorangrepet utført av PKK-terrorgruppens syriske fløy YPG på Istanbuls Istiklal-gate krevde seks menneskeliv og 81 personer ble såret. Uten tvil var denne terrorhandlingen – som Türkiyes sikkerhetsstyrker har forpurret dusinvis av ganger – rettet mot landets sikkerhet, stabilitet, fred og vekst.
I kjølvannet av terrorangrep er det nødvendig å demonstrere at den tyrkiske staten og dens borgere bekjemper terrorisme sammen og ikke vil gi opp under noen omstendigheter. Det er ikke tid for noen ordkrig som kan skape forvirring.
Det er også viktig at myndighetene fanget en kvinne fra Ain al-Arab, som plasserte bomben på en benk for å direkte målrette sivile. Den kvinnelige terroristen tilsto overfor politiet at hun hadde blitt trent av PKK – som igjen fastslo hvorfor Türkiye må eliminere hele «terrorkorridoren» i Nord-Syria uten ytterligere forsinkelse.
PKK-terrorister tok ikke på seg ansvaret for angrepet for å sikre at den vestlige regjeringen ikke ville behandle dem som en organisasjon som direkte retter seg mot sivile.
Türkiyes «anti-terror-operasjoner»
Det er ingen hemmelighet at Türkiye har oppnådd betydelige prestasjoner i kampen mot Gülenist Terrorist Group (FETÖ), Daesh, PKK-terrororganisasjonen og dens syriske fløy, YPG. Dessuten gjennomførte landet vellykkede operasjoner hjemme og i Nord-Syria for å ta ut PKK/YPGs mellom- og seniorranger, og brakte organisasjonen til randen av kollaps.
Ankara hadde faktisk lenge vært frustrert over det store antallet PKK/YPG-bombeangrep i tyrkisk-etablerte trygge soner i Syria. Det er derfor terrorangrepet i Taksim vil føre til at Türkiye tar nedslaget mot PKK/YPG til neste nivå. Slik sett vil den tyrkiske regjeringen ta opp spørsmålet om å fjerne alle terrorister innenfor 30 kilometer (18 miles) fra Türkiyes grenser i møter med USA og Russland. Samtidig er det nødvendig å advare Iran, nok en gang, om PKK.
Det er ikke nok å fordømme terrorangrep og dele Türkiyes smerte. De vestlige regjeringene, sammen med Moskva og Teheran, må innse at det ikke gir mening å skille mellom terrorgrupper.
Samtidig burde det være åpenbart hvorfor Türkiye har understreket kampen mot terrorisme i sammenheng med Sveriges og Finlands søknader om medlemskap i NATO og krevd utlevering av kjente terrorister.
Alt dette handler om det tyrkiske folks sikkerhet – ikke diplomatiske beregninger. Følgelig forventer det tyrkiske folk at alle relevante regjeringer gjør det våre allianser, naboforhold og – fremfor alt – menneskelighet krever.
Det er fullt mulig at de landene, som ikke kan konkurrere med Türkiye på den diplomatiske arenaen, vil bruke terrororganisasjoner for å målrette nasjonen vår. Det beste svaret på slike anstrengelser er å si, som en nasjon, at terrorisme ikke kan undergrave vår enhet, motstandskraft eller besluttsomhet – at fremveksten av landet vårt er ustoppelig.
Det er uakseptabelt at noen mennesker på sosiale medieplattformer behandler terrorisme som retorisk ammunisjon for innenrikspolitikk. I en tid hvor verden blir mer og mer usikker, vakte Türkiye mye oppmerksomhet takket være sin diplomatiske suksess og som en øy av stabilitet. Landet vårt tilhører hver og en av oss.
Sist, men ikke minst, la meg merke at det var skammelig for The New York Times (NYT) å ignorere det tyrkiske folket i sin dekning av det siste terrorangrepet og i stedet snakke om «turister» som tilbringer tid på Istiklal Street.
Kilde: Daily Sabah
