Verdens største formuesfond kan selge selskaper som hjelper Israel i Gaza-krigen

Verdens største formuesfond kan bli pålagt å selge seg fra selskaper som bryter fondsvakthundens nye, strengere tolkning av etikkstandarder for virksomheter som hjelper Israels operasjoner i de okkuperte palestinske områdene.

Etikkrådet for Norges formuesfond på 1,7 billioner dollar sendte et brev 30. august til Finansdepartementet, sett av Reuters, som oppsummerer den nylig utvidede definisjonen av uetisk bedriftsatferd. Endringen er ikke tidligere rapportert.

Brevet spesifiserte ikke hvor mange eller navngitte selskaper hvis aksjer kan selges, men antydet at det ville være et lite antall dersom styret i sentralbanken, som har det siste ordet, følger anbefalingene som rådet kommer med.

Ett selskap er allerede identifisert for desinvestering under den nye definisjonen, heter det. «Etikkrådet mener de etiske retningslinjene gir grunnlag for å ekskludere noen flere selskaper fra Statens pensjonsfond utland i tillegg til de som allerede er ekskludert», skrev vaktbikkja og ga det formelle navnet på Norges suverene formuesfond.

Fondet har vært internasjonalt ledende innen investeringsfeltet miljø, sosial og styring (ESG). Det eier 1,5 % av verdens børsnoterte aksjer i 8800 selskaper, og størrelsen har innflytelse.

Siden starten av krigen i Gaza i oktober har fondets etikkvakt undersøkt om flere selskaper faller utenfor de tillatte investeringsretningslinjene. Brevet sa at omfanget av ekskluderinger var «forventet å øke noe» under den nye politikken.

Blant selskapene som vakthunden kan se på er RTX Corp, General Electric og General Dynamics. I følge ikke-statlige organisasjoner (NGOer) lager de våpen brukt av Israel i Gaza, der dens militære offensiv har drept nesten 41 000 palestinere. Selskapene svarte ikke umiddelbart på forespørsler om kommentarer.

Fondet hadde investeringer verdt 16 milliarder kroner (1,41 milliarder dollar) i Israel per 30. juni i 77 selskaper, ifølge fondsdata, inkludert selskaper involvert i eiendom, banker, energi og telekommunikasjon. De representerte 0,1 % av fondets samlede investeringer.

Ny juridisk uttalelse

På Gaza fokuserer rådet på våpenprodusenter i land som ikke deltar i våpenhandelstraktaten, en avtale fra 2014 om handel med konvensjonelle våpen. «Dette gjelder hovedsakelig amerikanske selskaper», står det i brevet, uten å nevne noen.

Den la til: «Det er svært få relevante selskaper igjen i fondet,» delvis fordi mange amerikanske forsvarsprodusenter allerede var utestengt fra å produsere atomvåpen eller klaseammunisjon.

Fondets etiske regler fastsettes av Stortinget. Den oppdaterte etikkdefinisjonen av vakthunden er delvis et resultat av en uttalelse fra Den internasjonale domstolen (ICJ) i juli om Israels okkupasjon av palestinske territorier.

Retten tok stilling til «flere nye fakta og juridiske spørsmål» som kan gjøre «selskaper med en mindre direkte tilknytning til normbrudd» i strid med etikkreglene, heter det i brevet uten å gi eksempler.

Den nye definisjonen av etiske brudd er basert på at ICJ finner at «selve okkupasjonen, Israels bosettingspolitikk og måten Israel bruker naturressursene i områdene på er i konflikt med internasjonal lov», heter det i brevet.

Fondet har tidligere solgt seg ut av ni selskaper som opererer på den okkuperte Vestbredden under sin tidligere politikk. Deres operasjoner inkluderer bygging av veier og hjem i israelske bosetninger i Øst-Jerusalem og Vestbredden og å tilby overvåkingssystemer for en israelsk mur rundt Vestbredden.

Etikkrådet gir anbefalinger til styret i sentralbanken som driver fondet. Banken følger ofte vakthundens råd om å ekskludere firmaer, men ikke alltid.

Banken kan også gi et selskap beskjed om å endre atferd eller be fondets ledelse om å ta direkte kontakt med det. Selskaper utpekt for desinvesteringer navngis ikke før fondet har solgt aksjene.