Verdens ledere hyller landemerket fangebytte mellom USA og Russland

ANNONSE

Lettelse, forsiktig optimisme og i noen tilfeller spenning. Torsdagens landemerkefangebytte mellom USA og Russland har skapt en rekke reaksjoner fra ledere over hele verden.

Som en del av avtalen har 24 fanger holdt i syv land blitt løslatt – 16 fra vestlige nasjoner og åtte fra Russland.

Blant dem som ble løslatt av Moskva inkluderer journalisten Evan Gershkovich og politikeren og journalisten Vladimir Kara-Murza, mens Washington har satt fri Vadim Krasikov, som ble dømt i Tyskland i 2021 for å ha drept en tidligere tsjetsjensk opprører i en park i Berlin to år tidligere, tilsynelatende på ordre fra Moskvas sikkerhetstjenester.

President Joe Biden hyllet utvekslingen som «en prestasjon av diplomati og vennskap», og hyllet USAs internasjonale partnere for deres «dristige og modige beslutninger» og hjelp til å sikre avtalen.

– Dette hadde ikke vært mulig uten våre allierte, sa han torsdag. «I dag er et sterkt eksempel på hvorfor det er viktig å ha venner i denne verden.»

Flere negative lyder kom imidlertid fra Kreml, som beskrev dem det hadde sluppet ut som «fiender» og ba dem holde seg borte fra Russland, ifølge det statseide nyhetsbyrået TASS.

«La forræderne nå febrilsk plukke opp nye navn og aktivt skjule seg under vitnebeskyttelsesprogrammer,» sa den tidligere Russlands president Dmitrij Medvedev.

Moskva var ikke den eneste som slo en mindre enn gratulerende tone. Tyskland hadde vært sentrum for rasende debatt om Krasikovs løslatelse, med Berlin som beskrev beslutningen om å sette ham fri som «ikke en lett en».

Likevel virket kansler Olaf Scholz mer håpefull. I en serie innlegg på X sa han at han så frem til å ønske de 16 løslatte tyske fangene velkommen hjem og at han ønsket alle de løslatte «god helse og rask bedring i selskap med venner og familie».

«Jeg er overbevist om at dette var den riktige avgjørelsen,» sa Scholz. «Vi er et samfunn formet av humanisme. Disse 16 menneskene kjempet for demokrati og frihet – de kan stole på vår beskyttelse.»

«Et øyeblikk med stor glede»

For FN var nyheten grunn til å feire, og høykommissær for menneskerettigheter Volker Turk uttrykte sin «lettelse» over byttet, og understreket viktigheten av journalistisk frihet og menneskerettigheter.

NATO, som spilte en avgjørende rolle i forhandlingene, ønsket også løslatelsen av fangene velkommen.

«Vi ønsker velkommen løslatelsen i dag av flere politiske fanger fra Russland. Avtalen som sikret deres frihet ble forhandlet frem av flere NATO-allierte som jobbet sammen,» sa talsperson Farah Dakhlallah.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fremhevet den «sterke forskjellen» mellom fangene som holdes av Vesten og de av Russland.

«Jeg ønsker velkommen løslatelsen av uskyldige borgere fra EU og USA og oppriktige russiske demokrater holdt fanget i Russland,» sa hun i et innlegg på X. «Kremlin byttet dem ut med dømte kriminelle og mordere.»

ANNONSE

«Dette er et øyeblikk av stor glede for alle som har kjempet for sin frihet,» la hun til.

Storbritannia ønsker «dedikert motstander av Putins regime» velkommen

Over kanalen uttrykte Storbritannias statsminister Keir Starmer og utenriksminister David Lammy sin støtte til løslatelsen av britiske statsborgere og andre fanger.

Lammy fremhevet spesifikt løslatelsen av Vladimir Kara-Murza, en fremtredende dissident og kritiker av Kreml, som hadde blitt fengslet under det mange beskrev som livstruende forhold.

«Mr Kara-Murza er en dedikert motstander av Putins regime,» uttalte Lammy, og la til at Kara-Murza «aldri skulle ha vært i fengsel i utgangspunktet».

ANNONSE

Starmer gjentok ordene hans, og understreket Storbritannias pågående forpliktelse til å forsvare politisk ytringsfrihet og oppfordret Russland til å respektere disse grunnleggende rettighetene.