Tyrkiske kvinner markerer 88. år med stemmerett

Den 5. desember 1934 ga Türkiye full stemmerett til kvinner, og banet vei for dem til å stemme og bli lovgivere. I løpet av 88 år siden den gang har kvinner sikret seg flere gevinster, selv om de fortsatt er færre enn menn i parlamentet. Likevel har parlamentet en andel på 17,1 % kvinner blant varamedlemmer, noe som setter Türkiye på 129. plass i verden når det gjelder kvinnelig representasjon i parlamentet.

Türkiye var foran mange europeiske land da det ga stemmerett til kvinner, omtrent 11 år etter at det gikk over til republikkregimet. Republikken, under ledelse av grunnleggeren Mustafa Kemal Atatürk, hevet kvinners plass i offentlig sektor. Likevel, som resten av verden, ligger kvinner fortsatt bak menn i politikken, selv om de har en mer aktiv rolle i offentlig og privat sektor.

Annonse

Ett år etter at de fikk stemmerett, kom kvinner inn i parlamentet hvor de vant 4,5 % av setene, men andelen deres økte ikke før i 2002. Ved de påfølgende valgene økte antallet i parlamentet, til 9,1 % i 2007 og til 17,6 % i parlamentet. 2015, den høyeste i republikkens historie, før den falt til 17,1 % i valget i 2018. For tiden har kvinner 103 seter i parlamentet med 600 seter.

Andre steder er antallet fortsatt lavt. Kvinner vant ordførersetet i 14 kommuner mellom 1930 og 2019, mens det nåværende antallet kvinnelige ordførere er 41.

Men selv disse tallene er betydelige for kvinner. Leyla Şahin Usta, en lovgiver fra det regjerende Justice and Development Party (AK-partiet), som også fungerer som partiets nestleder, sa i ettertid at stemmeretten er «noe interessant». «Å vie en egen dag til å markere det overalt i verden viser det offentlige synet på kvinners rolle i politikk den gang,» sa hun til Anadolu Agency (AA) i forkant av årsdagen for stemmerett. For hodedukkledde lovgivere som Usta er dagen mer meningsfull. Hun minner oss om at kvinner med hodesjal var utestengt fra parlamentsvalg frem til 2015. Når det gjelder partiet hennes, sa Usta at 18,8 % av lovgiverne er kvinner, «en relativt god figur». «Vi er på et bedre sted sammenlignet med fortiden, men vi vil absolutt ha flere kvinner i parlamentet,» sa hun. «Men partiene bør være forsiktige i denne saken. Man kan ikke nominere flere kvinner bare for å ha flere kvinner i Stortinget. Det som er viktigere er å nominere folk som fortjener disse setene, representere nasjonen best, og nominere folk som vil være mer aktive i parlamentet. Jeg legger vekt på å ha kvinner fra alle samfunnslag i parlamentet, kvinner som er dyktige og vil bidra (til utviklingen av landet),» forklarte hun.

Usta gjentok at presidenten og AK-partiets leder Recep Tayyip Erdoğan fokuserte på å ha flere kvinnelige og unge lovgivere og instruerte andre partimedlemmer til å jobbe i den grad.

Lütfiye Selva Çam, en annen stedfortreder for AK-partiet, sa at selv om kvinner fikk stemmerett i 1934, forble de utsatt for diskriminering i årene etter. «Rettigheter gitt til kvinner av Atatürk ble blokkert for kvinner av de som utnyttet navnet hans,» skisserte hun, og refererte til praksisen med diskriminering, spesielt for kvinner med hodeskjerf. Çam, en parlamentariker som bærer hodeduk, sa at 2015 var et viktig år for henne når det gjelder å bli valgt inn i parlamentet som en hodedukkledd kvinne, og takker president Erdoğan for å få slutt på diskriminering av noen tyrkiske kvinner.

Arzu Erdem, en kvinnelig lovgiver fra Nationalist Movement Party (MHP) minner om Atatürks ord og sa at deltakelse av tyrkiske kvinner i det offentlige liv var en effektiv måte for velstand og utvikling av samfunnet, som «la vekt på likestilling». «Tyrkiske kvinner ivaretar demokratiet og republikken. Vi utgjør halvparten av befolkningen, så vi ønsker å ha like mange i beslutningsmekanismer, i Stortinget. Et sterkere land er mulig med bemyndigede kvinner,» oppfordret hun.

Emine Gülizar Emecan-lovgiver fra opposisjonspartiet Republican People’s Party (CHP) sa at kvinners deltakelse i politikk var viktig for å skape likestillingsbasert politikk. «Vi må kvitte oss med tankegangen som mener politikk er en manns jobb og behandle kvinner som annenrangs borgere,» sa hun.