I løpet av årene har tyrkiske forskere foretatt en rekke studier og ekspedisjoner i både Antarktis og Arktis i et forsøk på å gjøre landet til en polmakt.
«Tyrkia gjennomfører mer effektive prosjekter for å utføre polarforskning hvert år med sin økende kraft både i regionen og rundt om i verden,» sa Burcu Özsoy, leder for det første tyrkiske polarforskningssenteret (PolRec) ved Istanbul tekniske universitet, til Anadolu Agency ( AA).
Hun siterer Tyrkias forskjellige ekspedisjoner, og sa at det nå er «uunngåelig» at Tyrkia vil være en polmakt.
«I 2019 etablerte den tyrkiske arktiske vitenskapelige ekspedisjonen sin første polare base i Antarktis. I sine antarktiske ekspedisjoner er Tyrkia vertskap for flere land som gjesteforsker og gir logistikk og vitenskapelig støtte til fremmede land i begge polare regioner om nødvendig,» sa Özsoy.
Før Tyrkia etablerte sin midlertidige forskningsbase på Horseshoe Island i Antarktis i 2019, ble det vitenskapelige teamet støttet av Ukrainas Vernadsky-stasjon.
«Mulighetsstudiene om å etablere en permanent base i Antarktis er i sluttfasen. Hvis alt går som planlagt, er vårt mål å drifte vitenskapsbasen i det 100. året av vår republikk,» la Özsoy til. Tyrkia ble erklært republikk i oktober 1923.
«Årlige vitenskapelige ekspedisjoner og økende prosjekter på poler har styrket Tyrkias polarpolitikk,» sa Ersan Başar, en havforsker fra Trabzons Karadeniz tekniske universitet.
Siden 2016 har Tyrkia fremskyndet sine vitenskapelige undersøkelser i polet. Det antas at ekspedisjoner og videre forskning vil hjelpe landets vitenskapelige prestasjoner.
I april 2016 reiste det første tyrkiske teamet forskere som inkluderte 14 medisiner, botanikere, geologer og oseanografer fra syv universiteter til Antarktis for å studere effekten av klimaendringer.
Özsoy, som også er direktør for Polar Research Institute of Scientific and Technological Research Council of Turkey, sa det tyrkiske teamet gjennomførte prosjekter på poler, spesielt for å finne ut av klimaendringer og dens innvirkning på miljøet. «Mens de utførte våre studier i Arktis, oppdaget teamet en ny type bakterier. Teamet gjennomførte prosjektene sine i tråd med en miljøbevissthet,» sa Özsoy.
Åtte forskere, som var en del av den første Arctic Scientific Expedition, arbeidet med 16 prosjekter for å oppnå målet mens de etterlot seg minst mulig miljøbelastning.
Teamet la heller ikke igjen avfall i området. «De samlet i stedet avfallet de fant i nærheten,» la hun til. Özsoy, som ledet Tyrkias tre Antarktiske ekspedisjoner, sa Tyrkia har utført flere aktiviteter i Antarktis de siste årene enn mange andre land som var aktive i regionen i over et århundre.
Başar sa at Tyrkias ekspedisjoner hadde som mål å legge til de vitenskapelige funnene for å hjelpe menneskeheten.
«Vi har observert breene på Horseshoe Island i over fire år. Vi beklager å si at disse breene var utsatt for en stor smelting, spesielt i 2020,» understreket Başar og la til at resultatene av global oppvarming blir sett ved polene.
Özsoy sa at de polare områdene er informasjonshus om verdens historie, som en almanakk.
Med henvisning til naturressursene i polene sa Özsoy at Arktis har nesten en tredel av verdens hydrokarbonreserver. Smeltingen av arktiske breer har skapt en ny rute for sjøtransport. «Siden de eksisterende kildene synker, forstår vi viktigheten av polare regioner. Antarktis har også et stort potensial i kobber og jern,» sa hun.
Başar, leder for Antarktisvitenskapens ekspedisjon i 2020, sa at Antarktis har et stort potensiale for krillhøsting.
Krill, et lite krepsdyr, er en rik kilde til proteiner og omega-tre fettsyrer, som brukes som kosttilskudd eller oljekapsler for husdyr og kjæledyrfôr.
«Det er kjent at den tyrkiske fiskeflåten driver jaktaktiviteter i mange deler av verden. Krillhøsting ville være en viktig inntektskilde for Tyrkia,» understreket Başar.
Siden Arktis skaper interesse rundt om i verden på grunn av de lovende kommersielle mulighetene, sa Başar at noen tyrkiske firmaer har utført betydelige prosjekter relatert til bygg- og gassindustrien i landene som grenser til Arktis.
«Tyrkia bør oppgradere observatørstatusen i Antarktis for å bli et av beslutningstakerlandene. Tyrkia vil nå sitt mål ved å øke sin vitenskapelige makt i Antarktis,» sa Başar.
«I Antarktis, der vitenskap er prioritert, er det mer sannsynlig at Tyrkia blir en polmakt, men det er fortsatt mye å gjøre,» sa han.
For øyeblikket som observatørstatus tiltrådte Tyrkia Antarktis-traktaten i 1996. Traktaten ble undertegnet i Washington av 12 land i desember 1959.
Så mange som 54 land har nå undertegnet traktaten, men bare 29 har rådgivende status, noe som gjør dem i stand til å delta i beslutninger om Antarktis.
