Tyrkerne i Vest-Thrakien markerer 35 år med kamp mot gresk undertrykkelse

Den tyrkiske minoriteten i Vest-Thrakia markerer 35-årsjubileet for dagen kjent som «motstandens dag», da de fortsetter å kjempe for sine rettigheter i regionen der den osmansk-tyrkiske arven dateres tilbake til 1300-tallet.

I anledning jubileet bemerket underdirektør førsteamanuensis Ali Hüseyinoğlu ved Trakya University Balkan Research Institute at de vest-thrakiske tyrkernes kamp for rettigheter 29. januar 1988 var et vendepunkt for de vest-trakiske tyrkerne.

Annonse

Hüseyinoğlu fortalte Anadolu Agency (AA) at mer enn 10 000 tyrkere samlet seg i Komotini (Gümülcine) 29. januar 1988 for å søke sine rettigheter, og at 29. januar ble erklært som «dagen for sosial solidaritet og nasjonal motstand» på grunn av den kampen. .

Hüseyinoğlu ga uttrykk for at den første dimensjonen av kampen var de grunnleggende menneskerettighetsbruddene som et resultat av press, trusler og diskrimineringspolitikk fra de greske regjeringene mot den tyrkiske minoriteten siden 1960-tallet, «Den andre var på 1980-tallet, som utgjorde av grekernes avskaffelse av uttrykket «Turk» i navnene «Komotini Turkish Youth Union» og «Western Thrace Turkish Teachers Union», som ble opprettet på henholdsvis 1920- og 1930-tallet.»

Han bemerket at det var den endelige rettslige avgjørelsen fra den greske kassasjonsdomstolen for oppløsningen av de to siste foreningene i 1987 med mottoet «Det finnes ingen tyrkere i Vest-Thrakia» som førte til «fornektelse av tyrkisk identitet» og at denne avgjørelsen var »siste dråpen» i den tyrkiske minoritetens kamp, som har pågått en stund.

Hüseyinoğlu fortsatte som følger: «Medlemmer av den tyrkiske minoriteten, med sine borgere, landsbyboere, unge mennesker, kvinner, eldste, imamer, lærere og pionerskikkelser som Dr. Sadık Ahmet, Ibrahim Şerif, Mehmet Emin Ağa og Ismail Rodoplu handlet sammen. Fra sentrum av Komotini ropte de unisont til hele verden at all praksis med urettferdighet og diskriminering mot dem skulle avsluttes, at deres religiøse identitet er muslimsk og deres etniske identitet er tyrkisk, og at de ikke ønsker å bli behandlet som annenrangs borgere som har vært utsatt for åpen eller skjult diskriminering. Det handlet om å gjenopprette våre grunnleggende menneske- og minoritetsrettigheter, hvis identitet ingen kan benekte og som har blitt krenket i flere tiår.»

Han sa også at selv om seremoniene på ettårsdagen 29. januar gikk jevnt, 29. januar 1990, det andre året, ble virksomheter tilhørende tyrkere i Komotini målrettet av greske fanatiske grupper.

For å minne om disse hendelsene med vold og hærverk mot tyrkisk-eide virksomheter, sa Hüseyinoğlu: «Det faktum at disse hendelsene fant sted på sentralt beliggende steder der de greske sikkerhetsstyrkene kontrollerte, og at selv om butikkene til tyrkere og grekere var side om side, de materielle skadene skjedde kun i butikkene som tilhørte tyrkerne, førte til at spenningen mellom den tyrkiske minoriteten og den greske majoriteten i Vest-Thrakia økte.»

Hüseyinoğlu uttalte at selv om rettighetene til tyrkere som stammer fra deres greske statsborgerskap ble gjenopprettet etter kampen, har problemene knyttet til minoritetsrettigheter som stammer fra å være en minoritet fortsatt de siste 30 årene.

Hüseyinoğlu ga uttrykk for at det tyrkiske muslimske samfunnet har en befolkning på 150 000 innbyggere i den vestlige Thrakia-regionen i Nord-Hellas, og sa at selv om det har gått 35 år siden 29. januar 1988, oppleves fortsatt kroniske og nye problemer av den tyrkiske muslimske minoriteten i mange områder.

«Fra fornektelse av etnisk tyrkisk identitet til spørsmål knyttet til mufti og stiftelsesadministrasjonskomiteer, fra ofre for artikkel 19 til tospråklig minoritetsutdanning, fortsetter disse problemene å eksistere,» sa han.

»Selv om løsningen på disse problemene fra greske myndigheter vil bidra til integrering av det tyrkiske minoritetssamfunnet i det greske majoritetssamfunnet uten assimilering, er vi vitne til at de skritt som forventes av medlemmene av den tyrkiske minoriteten i dette og lignende spørsmål har ikke blitt tatt de siste 30 årene av Hellas, som ble medlem av EU i 1981,» konkluderte han.