Türkiye skal erklære mål for kampen mot klimaendringer på COP27

COP27-toppmøtet åpnet i Egypt søndag, og samler det internasjonale samfunnet for å takle klimaendringene. Den 12-dagers begivenheten om klimaendringer kommer mens verden også kjemper med flere kriser, inkludert høy inflasjon, matmangel og en energikrise.

På sin side vil Türkiye, som tok store grep for å bidra til å løse den internasjonale kampen, presentere sitt arbeid med sitt bidrag til sekretariatet for FNs rammekonvensjon om klimaendringer på toppmøtet.

Minister for miljø, byplanlegging og klimaendringer, Murat Kurum, kunngjorde planen i forrige uke da han ledet et møte i koordineringskomiteen for klimaendringer og tilpasning i hovedstaden Ankara, hvor de endelige diskusjonene for å legge siste hånd på erklæringen ble holdt. Han sa at Türkiye ville være et forbilledlig land i kampen mot klimaendringer i det nye århundret og vil være en «modell» med sitt netto-null-utslippsmål innen 2053 og grønne utviklingsaktiviteter, som vil bli støttet av landets klimalov, forventet skal snart vedtas av det tyrkiske parlamentet. Han sa at departementene ville koordinere innsatsen for utviklingen av Türkiye på en miljøvennlig måte. «Vi jobber for å finne felles grunnlag der ingen, fra industrimenn og bønder til alle innbyggere, blir etterlatt,» sa han.

Eksperter og akademikere forventer at Türkiye setter klare, konkrete utslippsreduksjonsmål.

Ümit Şahin, koordinator for klimaendringer ved Istanbul Policy Center, sa at selv om fjorårets toppmøte bestemte seg for å forsterke den nasjonale bidragserklæringen, vedtok bare 24 land vedtaket. I en tale til Anadolu Agency (AA), sa Şahin at hovedforventningen fra toppmøtet var at andre land skulle erklære nye utslippsreduksjonsmål som samsvarer med den globale temperaturøkningsgrensen på 1,5 grader Celsius (2,7 grader Fahrenheit). COP27 har som mål å begrense den globale oppvarmingen til det målet, som det fremgår av Parisavtalen fra 2015.

Şahin sa at det var viktig å stoppe alle nye investeringer i fossilt brensel, inkludert kull, og at en betydelig reduksjon i bruken av dem innen 2050 var en nødvendighet. Şahin sa også at COP27s hete tema ville være tildeling av midler til underutviklede land som led økonomiske tap på grunn av klimaendringer-relaterte katastrofer, med de nevnte midlene levert av utviklede vestlige land som har et historisk ansvar som aktører i å forverre klimakrisen.

Han sa at det var viktig for Türkiye å ta et klart standpunkt på toppmøtet når det gjelder å forlate kull og sette et mål for netto nullutslipp. «I fjor støttet Türkiye beslutninger i den grad. Türkiyes støtte til underutviklede land i kompensasjon for deres tap kan gjøre en forskjell, sa han. Şahin la til at Türkiye ikke vedtok en «kullexit»-politikk ennå, ikke oppdaterte sin nasjonale bidragserklæring og den burde ta raskere og mer målbevisste skritt. «Det er på høy tid å erklære at vi vil ha mindre klimagassutslipp i 2030, uavhengig av volumet,» sa han. «Türkiye har ikke mer tid å tape på grønn transformasjon, noe enstemmig vedtatt og noe som også vil påvirke den tyrkiske økonomien positivt.»

Med henvisning til en rapport fra Istanbul Policy Center, sa Şahin at Türkiye er i stand til å redusere sine karbondioksidutslipp med 32 % mer innen 2030 sammenlignet med 2018-nivåene, og at de ikke vil ha noen økonomiske problemer på grunn av reduksjonen. «Formelen er enkel. Vi må avslutte bruken av kull i energiproduksjonen innen 2035 og slutte å bygge nye kullverk. Vi må minst tredoble installasjonen av fornybare energianlegg, primært vind- og solkraft, og planlegge insentiver i den grad. Vi må begynne å investere i energilagring for å legge til rette for fornybar energis integrering i dagens system. Vi må øke andelen massetransport i generell transport og øke transporten av varer med jernbane. Vi må sette oss et mål om å øke salget av elbiler med minst 20 % innen 2030 og forfølge en aktiv politikk for energieffektivitet i bygninger og industrier, sa han.

«Dette er ikke nye spørsmål for Türkiye, og landet vårt har nok ekspertise, økonomiske aktører og teknologi til å oppnå disse. Det handler heller ikke om finansiering. Det handler mer om å endre finansieringsprioriteten, og det avhenger helt av politisk besluttsomhet, sa han.

Professor Ebru Voyvoda fra Middle East Technical University (METU) i hovedstaden Ankara, sa at hun forventer at Türkiye erklærer et «konkret og selvsikkert mål». «Et slikt mål vil sette den tyrkiske økonomien på vei til en alvorlig teknologisk, finansiell og strukturell transformasjon som i EU og gi et positivt momentum for økonomisk vekst og klimamål,» sa hun til AA.

«Å gjøre den nåværende energikrisen til en fordel for Türkiye og oppnå et utslippsreduksjonsmål på 35 % innen 2030 sammenlignet med 2020 er en vei som kan tas ved å forlate kull umiddelbart i energiproduksjonen og øke fornybar energikapasitet,» sa hun.