Stats- og regjeringssjefene for medlemslandene i det turkiske rådet møtes i Istanbul 12. november, sa Tyrkias utenriksminister mandag.
Historiske skritt vil bli tatt for rådet på dette toppmøtet, sa Mevlut Cavusoglu under en felles pressekonferanse han talte med sin aserbajdsjanske motpart Jeyhun Bayramov i Istanbul etter det ekstraordinære møtet mellom utenriksministrene i det tyrkiske rådet om Afghanistan.
På Afghanistan der Taliban tok grep i august, sa Cavusoglu at det tyrkiske rådet har visse forventninger og bekymringer om det krigsslitte landet som hele det internasjonale samfunnet.
«Dette er forebygging av humanitær krise, beskyttelse av menneskerettigheter, inkludert minoritetsrettigheter og kvinners rettigheter, forebygging av irregulær migrantstrøm og gjenoppblomstring av terrorisme,» sa Cavusoglu.
«For dette er etableringen av en inkluderende regjering i landet og funksjonen til den statlige mekanismen viktig,» la han til.
Cavusoglu sa at utenriksministrene i det tyrkiske rådet også diskuterte måter å hjelpe Afghanistans naboer som lider av uregelmessig immigrasjon.
– Vi bestemte oss for å vise solidaritet med dem. Vi diskuterte også hva vi kunne gjøre når det gjelder terrorbekjempelse, og vi kommer til å kunngjøre vår felles erklæring om kort tid, sier han.
Cavusoglu sa også at 27. september er en viktig dato for den tyrkiske verden da den markerer 30 -årsjubileet for Turkmenistans uavhengighet og starten på den siste konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan, som førte til frigjøring av Karabakh fra okkupasjonen.
Han gratulerte Turkmenistan med jubileet for dets uavhengighet og sa at landet vil delta på ledermøtet som er planlagt 12. november.
«I dag er det også en dag for å minnes martyrene i Aserbajdsjan. Karabakh kommer ikke lenger til å bli husket med ustabilitet i regionen, men fred og utvikling, ”sa Cavusoglu og la til at normalisering og regionalt samarbeid bør være i fokus.
«Vår president (Recep Tayyip Erdogan) og (Aserbajdsjansk) president Ilham Aliyev har uttrykt sitt engasjement for fred og stabilitet i regionen,» la den tyrkiske utenriksministeren til.
Patriotisk krig
Bayramov på sin side sa at 27. september er en «spesiell dag» i Aserbajdsjans uavhengighetshistorie da landet for nøyaktig ett år siden reagerte på de militære provokasjonene i Armenia.
«De aserbajdsjanske væpnede styrker etter ordre fra øverstkommanderende (president Aliyev) satte i gang et motangrep og avsluttet okkupasjonen som varte i nesten 30 år,» sa han.
Bayramov takket også alle land og myndigheter, spesielt Tyrkia, som støttet Aserbajdsjans «rettferdige holdning» under krigen.
Siden den første dagen i den patriotiske krigen ga Tyrkia sin «største støtte» til Aserbajdsjan og folket på nasjonalt nivå, spesielt på nivå med president, parlament, politiske partier, departementer og frivillige organisasjoner, sa han.
«Denne politiske og moralske støtten var veldig viktig for oss,» sa Bayramov og la til at denne støtten økte Aserbajdsjans makt og ble til et «symbol på enhet og brorskap» i de to landene.
Han understreket at markeringen av Aserbajdsjans minnedag 27. september sammen med «brødre og søstre» i Tyrkia har en «symbolsk betydning».
Bayramov sa om møtet om Afghanistan og sa at ministrene som representerer de tyrkisk talende landene la frem sine synspunkter på saken og la til at diskusjonen var «veldig produktiv.»
«Vi vil videreføre vår utrettelige innsats av hensyn til den afghanske nasjonen,» lovet han.
Bayramov sa at de også hadde en sjanse med Cavusoglu til å diskutere den siste regionale utviklingen, bilaterale forbindelser og flere prosjekter mellom de to landene.
Frigjøring av Karabakh
Forholdet mellom de tidligere sovjetrepublikkene Aserbajdsjan og Armenia har vært anspent siden 1991, da det armenske militæret okkuperte Nagorno-Karabakh, også kjent som Øvre Karabakh, et territorium internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, og syv tilstøtende regioner.
Da det oppsto nye sammenstøt 27. september 2020, startet den armenske hæren angrep på sivile og aserbajdsjanske styrker og brøt flere humanitære våpenhvile-avtaler.
Under den 44 dager lange konflikten frigjorde Aserbajdsjan flere byer og nesten 300 bosetninger og landsbyer fra okkupasjonen i nesten tre tiår.
10. november 2020 signerte de to landene en russisk-meglet avtale om å avslutte kampene og arbeide for en omfattende løsning.
11. januar signerte lederne for Russland, Aserbajdsjan og Armenia en pakt om å utvikle økonomiske bånd og infrastruktur til fordel for hele regionen. Det inkluderte opprettelsen av en trilateral arbeidsgruppe om Karabakh.
Våpenhvilen blir sett på som en seier for Aserbajdsjan og et nederlag for Armenia, hvis væpnede styrker trakk seg i tråd med avtalen.
Før denne seieren hadde rundt 20% av Aserbajdsjans territorium vært ulovlig okkupert i nesten 30 år.
