President Erdoğan markerer Hagia Sofia-årsdag med bok om «erobringsånd»
President Recep Tayyip Erdoğan har skrevet et spesielt forord til en ny samlingsbok som markerer seksårsjubileet for gjenåpningen av Hagia Sofia som moské. Boken, med tittelen «Fethin Mührü» (Erobringens segl), er utgitt av Demirören Yayınları og er tilgjengelig på tyrkisk, engelsk og arabisk.
I sitt forord understreker Erdoğan at Hagia Sofia symboliserer «erobringsånden» og «vår nasjons historiske bevissthet», en uttalelse som gjentar en sentral del av regjeringens ideologiske rammeverk og dens syn på Tyrkias historiske rolle. Beslutningen i 2020 om å omgjøre Hagia Sofia fra museum til moské utløste betydelig internasjonal kritikk og bekymring.
Monumentet, som opprinnelig ble bygget som en bysantinsk katedral på 500-tallet under keiser Justinian I, og senere fungerte som moské under Det osmanske riket etter erobringen av Konstantinopel i 1453, og deretter som et sekulært museum siden 1934, har en kompleks historie som favner både kristen og islamsk kulturarv.
Omgjøringen ble sett av mange internasjonale aktører, inkludert UNESCO, Den ortodokse kirke og Hellas, som et angrep på den kulturelle og religiøse pluralismen og den etablerte status quo.
Den historiske og symbolske betydningen Erdoğans vektlegging av «erobringsånden» i forordet til «Fethin Mührü» er ikke tilfeldig. Den refererer direkte til den symbolske betydningen av erobringen av Konstantinopel (dagens Istanbul) av Det osmanske riket i 1453, da Hagia Sofia først ble omgjort til moské.
Denne retorikken appellerer sterkt til nasjonalistiske og konservative deler av den tyrkiske befolkningen, og bidrar til å styrke regjeringens fortelling om Tyrkia som en gjenoppstått historisk stormakt med en unik islamsk identitet som tar avstand fra Kemal Atatürks sekulære arv. Utgivelsen av boken og presidentens budskap på seksårsdagen for gjenåpningen sender et tydelig signal om at den tyrkiske regjeringen holder fast ved sin politikk og sin fortolkning av Hagia Sofias rolle.
Dette vedlikeholder også den internasjonale diskusjonen om kulturarv, religiøs pluralisme og Tyrkias utenrikspolitiske retning, spesielt overfor Vesten og naboland som Hellas, som historisk sett har nære bånd til monumentets bysantinske og kristne fortid. Den stadige henvisningen til erobringen og dens ånd understreker en nasjonalistisk retning som preger Tyrkias politikk og internasjonale relasjoner.
Kilde: Star
