Midtkorridoren: Lovende alternativ for eksport og energi

24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina. Invasjonen har sannsynligvis resultert i titusenvis av dødsfall på begge sider og forårsaket mange regionale og globale kriser, som global matmangel og energiproblemer. Den har fått bred internasjonal fordømmelse. Den europeiske union har reagert veldig sterkt, tatt et oppgjør med denne illegitime invasjonen og innført sanksjoner mot Russland.

Dessuten har Russland truet EU ved å kutte av energikilder for å ta motet fra EU. I den forbindelse, for å redusere avhengigheten av Russland og Kina, har EU søkt nye måter å gjenvinne energisikkerhet og diversifisere internasjonale landfraktlinjer.

Et lovende alternativ er å skyve eksport- og energiforbindelser gjennom «Middle Corridor», som går fra Europa til Kasakhstan, Det Kaspiske hav, Aserbajdsjan og Georgia, og derfra, via Svartehavet, til Türkiye.

Den transkaspiske internasjonale transportruten (TITR) har blitt stadig viktigere for transport og handel over landegrensene. Korridoren har også et betydelig potensial som en pådriver for inkluderende og bærekraftig utvikling. Midtkorridoren er kanskje aldri den billigste transportruten, men i en stadig mer hektisk verden der diversifisering av forsyningskjeder reduserer risikoen, kan den være levedyktig og kostnadseffektiv.

Det er imidlertid noen utfordringer. Det er ingen tollunion, felles tariffkoordinering eller transnasjonal digital integrasjon blant nasjoner i Midtkorridoren. Det er heller ikke tilstrekkelig infrastruktur til å ta imot godsmengden som håndteres av den nordlige ruten. For eksempel kan dagens infrastruktur kun romme omtrent 5 % av den interkontinentale jernbanehandelen.

Videre er den transkaspiske midtre korridoren en mer komplisert rute, som krever sjøoverføringsknutepunkter for gods å krysse det kaspiske hav og svartehavet. Dette vil utvilsomt øke kostnadene og forlenge leveringstiden, men det skjer fremskritt.

En delt interesse i Euroasia

Aserbajdsjan, Kasakhstan og Turkmenistan, som grenser til Det Kaspiske hav, samt Usbekistan, spiller en viktig rolle i korridoren. De er rike på fossilt brensel, og inntekter fra fossilt brensel tillot dem å investere betydelig i havne-, vei- og jernbaneinfrastruktur, og allerede nyetablerte havner i 2018 er en betydelig utvikling.

Türkiye er en avgjørende aktør i den forstand ettersom Türkiyes unike geografiske posisjon er i hjertet av handelstriangelet Europa-Asia-Afrika. EU og Türkiye har en felles interesse i å forbedre eurasiske tilkoblingsmuligheter av flere grunner: å fremme fred og velstand i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia, å forbedre kommersiell tilgang til Sentral-Asia, å øke motstandskraften til europeiske forsyningskjeder og å diversifisere europeisk energi forsyninger.

Det interministerielle og statlige engasjementet blant land i Midtkorridoren og dannelsen av nye multilaterale initiativer og fellesforetak, inkludert de innenfor Organisasjonen av turkiske stater og TITR, peker på potensialet til integrerte institusjoner dedikert til forbedret transport og logistikk. Dette vil utvilsomt fremme utviklingen av regionale handels- og industrisoner og andre former for økonomisk integrasjon som vil komme Sentral-Asia, Kaukasus, Türkiye og Sør-Europa til gode. På den måten må Türkiye, Aserbajdsjan og andre mellomkorridorland etablere et større samarbeid med EU og Kina, og tiltrekke seg mer frakt og sårt tiltrengte investeringer i rutens harde og myke infrastruktur. Dersom dette ikke skjer, risikerer de ulike avtalene kun å stå på papiret da de ikke lar seg omsette til reell politikk.

EU kan spille en nøkkelrolle i å gi råd til og støtte implementeringen av intra- og ekstraregional økonomisk integrasjonspolitikk ved å dele sin beste praksis, ekspertise og overordnede kunnskap. En tilpasning av mellomkorridorlandenes transport- og energipolitikk med EUs grønne agenda og bærekraftige tilkoblingsmål vil være til fordel for alle parter. Armenias inkludering i Midtkorridoren er også et kritisk spørsmål for rutens suksess og utmerkede regionale stabilitet i denne forbindelse.

Derfor er Midtkorridoren ikke bare en måte for økonomisk og kommersiell utvikling, men også et symbol på fred, rettferdighet og forening mot urettferdighet. Dette er en mulighet som bare venter på å bli grepet.