Erdoğans Astana-besøk og diplomatiet

President Recep Tayyip Erdoğan tilbrakte to dager i Astana, Kasakhstan tidligere denne uken for å delta på den 6. konferansen om samhandling og tillitsskapende tiltak i Asia og møtet Türkiye-Kasakhstan på høyt nivå for strategisk samarbeid. I anledning det besøket inngikk Ankara og Astana 20 avtaler som vil ta forholdet deres til neste nivå.

Det er klart at verden fulgte nøye med på Erdoğans besøk på grunn av hans møte med Russlands president Vladimir Putin. For ordens skyld var det interessenivået ikke uten sidestykke. Verden har fulgt Erdoğans diplomatiske trafikk og kontakter med hans russiske motpart ganske nøye siden Moskvas invasjon av Ukraina. Tross alt har den tyrkiske lederen ført en eksepsjonell politikk for balansering og aktiv nøytralitet som den eneste statsoverhodet som snakker samtidig med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy og Putin. Slik sett har Erdoğan forsøkt å starte diplomatiske samtaler for å få slutt på krigen. Det er en velkommen utvikling at Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater (UAE) fulgte i Türkiyes fotspor for å prøve å åpne en dialogkanal mellom Vesten og Russland. Det er imidlertid et udiskutabelt faktum at Biden-administrasjonen var misfornøyd med OPEC+-beslutningen om å redusere oljeproduksjonen.

Erdoğans leder-til-leder-diplomati etter 2015 med Putin representerer en distinkt opplevelse. De hyppige kontaktene mellom de to presidentene i løpet av krigen i Ukraina og hva disse samtalene har oppnådd, har også ekstraordinær betydning for den akademiske litteraturen om diplomati. Det sier seg selv at hvert av de to ledernes tidligere møter (i Teheran, Sotsji og Samarkand) ga visse resultater. Denne innsatsen muliggjorde møter mellom den russiske og ukrainske delegasjonen i Antalya og Istanbul, etterfulgt av kornavtalen, ytterligere sikkerhetstiltak for atomkraftverket Zaporizhzhya og fangeutvekslingen.

Videre sendte den russiske presidenten nylig en klar melding til europeiske ledere, og antydet at leveringen av naturgass via Nordstream-rørledningen kan omdirigeres til Svartehavet og legger til at Türkiye kan bli forvandlet til et viktig knutepunkt for naturgass. I forkant av sitt ansikt til ansikt møte med den tyrkiske lederen i Astana, fortalte Putin nok en gang journalister at Türkiye hadde blitt den sikreste ruten for EU. Forslaget, som fulgte sabotasjehandlinger rettet mot Nordstream 1- og Nordstream 2-rørledningene, betyr mye for Türkiyes ambisjoner om å produsere energi og bli et sikkert knutepunkt for leveranser. Følgelig minnet Putin europeiske ledere om Türkiyes geopolitiske betydning og Erdoğans diplomatiske dyktighet. I lys av den siste utviklingen vil Ankara sannsynligvis vurdere det russiske tilbudet fra et integrert perspektiv ved å ta hensyn til dets interesser i Europa, det østlige Middelhavet, Svartehavet, Kaukasus, Sentral-Asia og Gulfen. I mellomtiden fremhevet Kremls kunngjøring om at Putin kunne møte USAs president Joe Biden på G-20-toppmøtet hvis de skulle motta et slikt tilbud, på nytt det diplomatiske alternativet og Türkiyes potensielle rolle som mekler.

Kreml ser ut til å tro at de i stor grad har tatt fra Ukraina det de håpet å få i lys av annekteringen av fire ukrainske regioner. Den utfører et tungt bombardement for å tvinge Kiev til å akseptere dette resultatet i tillegg til å erklære at det er rede til å starte diplomatiske samtaler. Det gir perfekt mening for Putin å ønske å møte den amerikanske presidenten også. Tross alt er det to avtaler som må på plass for at den nåværende krigen skal ta slutt: En avtale mellom Russland og Ukraina samt storhandelen mellom Russland og Vesten. Kreml tyr til trusselen om å bruke atomvåpen i et forsøk på å tvinge Ukraina og Vesten til å gå med på fred under de nye forholdene. USA, derimot, ønsker ikke at utmattelseskrigen skal stoppe helt ennå. Utvilsomt vil Ukraina å gi opp være uaktuelt så lenge Zelenskyy fortsetter å vinne på slagmarken i konvensjonell forstand. I denne forbindelse skjer den virkelige maktkampen her mellom Vesten og Russland.

Vesten vil ikke gå med på en stor handel med Russland med mindre og før europeerne vet hvordan de vil tilbringe vinteren og deres ledere bestemmer seg for hva de har lært.

Faktisk avviste Biden Kremls tilbud om å møtes på Bali i november.

Som den eneste NATO-lederen som møter den russiske presidenten, fører Erdoğan en politikk som gjør ham i stand til å bidra til forsoningsprosessene mellom Ukraina og Russland samt Russland og Vesten. Videre nådde forholdet mellom Türkiye og Russland, som inneholdt konkurranse og samarbeid i Syria, Libya og Karabakh, et nytt stadium som et resultat av Ukraina-krigen. Derfor må Moskva jobbe tettere med Ankara i det østlige Middelhavet, Afrika og Sentral-Asia. Det er konteksten, der man bør plassere muligheten for direktefly mellom Russland og den tyrkiske republikken Nord-Kypros (TRNC). I lys av den siste utviklingen er Washington og Brussel tvunget til å utarbeide en ny politikk overfor Türkiye som vil gjøre dem i stand til å reparere forholdet til Ankara.