Med inflasjonen avtakende mot sitt mellomlangsiktige mål, kuttet Den europeiske sentralbanken (ECB) sin referanserente torsdag for å understøtte vaklende vekst med lavere lånekostnader for bedrifter og boligkjøpere.
Bankens rentesettingsråd senket innskuddsrenten med 25 basispunkter fra 3,75 % til 3,5 % på et møte i skyskraperens hovedkvarter i Frankfurt.
Den europeiske sentralbanken, som overvåker pengepolitikken i eurosonen, leverte det andre kuttet i år ettersom inflasjonen avtar og den økonomiske veksten avtar, men ga ingen vesentlige ledetråder til neste steg, selv om investorene satset på jevne lempelser i politikken i månedene fremover.
Med kuttet som er allment forventet, har investorenes oppmerksomhet allerede flyttet til hva som kommer neste gang og hvordan ECB-beslutninger vil bli formet av den amerikanske sentralbankens (Fed) allment forventede start på sin egen rentekutt neste uke. Men ECB, sentralbanken for de 20 landene som deler euro, ga ingenting.
«Vi forplikter oss ikke til en bestemt rentebane,» sa ECB-president Christine Lagarde på en pressekonferanse, ved å bruke bankens standardformel for det den kaller dens «dataavhengige,» møte-for-møte tilnærming til politikk.
«Vi ser på et helt batteri av indikatorer,» sa hun, og la merke til at september sannsynligvis ville levere en lav inflasjonslesing bare på grunn av statistiske basiseffekter.
Euro-eiendeler ble litt endret av flyttingen og av fraværet av ledetråder om den fremtidige rentebanen, noe analytikere tolket som bevis på ECBs forsiktighet.
«Gitt at ECBs merittliste med å forutsi inflasjon på vei opp er ganske svak, vil ECB være helt sikker før han engasjerer seg i mer aggressive rentekutt,» sa Carsten Brzeski, global sjef for makro i ING.
Inflasjonen er nå nede i 2,2 %, nær bankens mål på 2 %, delvis takket være lavere globale priser, noe som gjør at ECB kan flytte fokus til bekymringer om vekst som har blitt holdt tilbake av høye renter.
Fed er også allment forventet å kutte renten fra 23-års høye på sitt møte 17.-18. september.
Eksperter forventer imidlertid ikke en rask serie med rentekutt fra noen av sentralbankene til noen steder i nærheten av bunnnivåene fra før 2020-utbruddet av COVID-19-pandemien. De sier at ECB vil tippe på tå i stedet for å kutte og kan kutte renten bare én gang til i år. Inflasjonen er nede ved hjelp av lavere oljepris.
Nye prognoser
Lagarde tegnet et blandet bilde av at inflasjonen i euroområdet fortsetter å opprettholdes av stigende lønninger, selv om det generelle presset på lønnskostnadene ble moderert og ble absorbert av bedriftene.
Mer dueaktige ECB-politikere, hovedsakelig fra sør i eurosonen, har hevdet at resesjonsrisikoen øker og høye ECB-renter begrenser veksten langt mer enn nødvendig, noe som øker risikoen for at inflasjonen kan underskride målet.
Men inflasjonsforsiktige hauker, som fortsatt er i flertall, sier at arbeidsmarkedet fortsatt er for varmt til at ECB kan lene seg tilbake, og at underliggende prispress, som det fremgår av gjenstridige tjenestekostnader, øker risikoen for at inflasjonen kan stige igjen.
Nye økonomiske prognoser gjorde lite for å avgjøre debatten.
Kvartalsvise anslag fra ECBs stab viste at veksten i år blir litt lavere enn prognosen i juni, mens inflasjonen fortsatt først vil sees tilbake til målet i andre halvår neste år.
Det betyr at få, om noen, beslutningstakere sannsynligvis vil argumentere mot ytterligere lettelser, med nøkkelskillet hvor raskt ECB bør bevege seg.
Hawkish-politiske beslutningstakere har avklart at de ser kvartalsvise rentekutt som passende siden nøkkelindikatorer for vekst og lønn – som informerer ECBs anslag – utarbeides hver tredje måned.
Investorer er også delt, med et nytt kutt innen desember fullt priset inn i finansmarkedene, men sjansen for et midlertidig trekk i oktober vakler mellom 30 % og 50 %.
Teknisk rentekutt
Med torsdagens trekk vil ECBs innskuddsrente falle med 25 basispunkter til 3,5 %. Refinansieringsrenten ble imidlertid kuttet med mye større 60 basispunkter til 3,65 % i en teknisk justering med lang flagg.
Gapet mellom de to rentene var satt til 50 basispunkter siden september 2019, da ECB pumpet stimulanser inn i økonomien for å avverge trusselen om deflasjon.
Den kunngjorde i mars planer om å begrense korridoren til 15 basispunkter fra torsdagens møte for å oppmuntre til en eventuell gjenoppstart av utlån mellom banker.
En slik vekkelse er fortsatt år unna, så ECBs trekk er en forebyggende justering av driftsrammeverket.
Foreløpig sitter bankene på 3 billioner euro overskuddslikviditet, som de setter inn hos ECB over natten, noe som gjør innskuddsrenten til dets viktigste virkemiddel.
Over tid skulle denne likviditeten synke, og presse bankene til å låne igjen fra ECB til refinansieringsrenten, som tradisjonelt er sentralbankens referanserente.
Når det skjer, vil hovedrenten gjenvinne sin overskriftsstatus, mens den smalere rentekorridoren bør hjelpe ECB bedre å administrere markedsrentene.
Den marginale utlånsrenten, et lite brukt instrument, ble også redusert med 60 basispunkter til 3,90 %.
Kilde: Daily Sabah
