Hagen til Ankara-hovedkvarteret til det tyrkiske presidentskapets statsarkiv er også hjemmet til et dyrehjem, fortalte institusjonens leder Uğur Ünal til Anadolu Agency (AA) søndag.
Ifølge Ünal har herreløse valper som slo seg ned i Statsarkivets hage nå sitt eget ly spesielt for dem.
Nå hjemmet til en hund og hennes syv valper, er det nybygde krisesenteret også et fristed for dyrene ettersom deres behov, som vaksinasjon og ernæring, blir ivaretatt.
Ünal fortalte AA at hundemoren nettopp hadde ankommet statsarkivets hovedkvarter og hadde født valper på stedet.
Understreker at krisesenteret også sørget for at dyrene ikke ble sett på som en trussel, med henvisning til den nylige debatten i Tyrkia om løse hunder og sikkerhet.
«Vi er glade for at vi har avverget mulige farer for mennesker som bor i dette området, og at vi har forhindret at disse dyrene blir oppfattet som en trussel,» la han til.
Tjenestemannen ga også et historisk eksempel på den tyrkiske nasjonens kjærlighet til dyr, og nevnte det osmanske rikets kjennelser som forbød å laste mer vekt på hester og muldyr og bøter for å skade dyr.
Ünal la også til at innenfor rammen av Zero Waste Project i Tyrkia, blir alle rester fra spisesalen i institusjonen gitt til dyrene.
Tjenestemannen understreket videre at 4. april er World Stray Animals Day, og Statsarkivets innsats kan være et eksempel for andre statlige institusjoner å følge.
Når det gjelder debatten om streifdyrene i Tyrkia, gjentok Ünal president Recep Tayyip Erdoğans uttalelser, som sa «Vi bør forhindre at disse herreløse dyrene skader mennesker, og forhindre at folk skader herreløse dyr».
En fersk undersøkelse utført av Tyrkias innenriksdepartement har avslørt at flertallet i Tyrkia ikke finner herreløse dyr farlige. I følge undersøkelsen er det bare 34,3 % av den tyrkiske befolkningen som ser på herreløse dyr som en trussel mens 45,1 % ikke finner dem farlige. Undersøkelsen avdekket også at angrep fra herreløse dyr var sjeldne. På spørsmål om herreløse dyr noen gang hadde angrepet dem, svarte 61,8 % av deltakerne «nei».
Deltakerne ble spurt om herreløse dyr skulle etterlates der de er eller bringes til tilfluktsrom i undersøkelsen. Omtrent 39,3 % sa at de burde bringes til krisesentre, mens 45,1 % sa at de burde forlates der de er.
Noen mennesker tror at sult og folks handlinger driver villfarne dyr mot aggresjon, mens andre ser på mennesker som overlegne alle andre levende ting og argumenterer for at beskyttelsen av menneskeliv bør prioriteres.
Tyrkia har i mange år søkt en løsning på problemet med løse hunder på gata. Hunder som ikke kastreres er en av hovedårsakene til den økende hundebestanden på gaten. Det er mye lettere å adoptere en hund i Tyrkia sammenlignet med mange andre land. Selv hunder som ble klassifisert som «farlige raser» kunne enkelt adopteres før forskriften om farlige raser trådte i kraft i januar.
Hunder som ofte kjøpes fra dyrebutikker blir etterlatt i fjellområder og steder langt fra bysentrum når eierne deres ikke er i stand til å gi tilstrekkelig omsorg. Denne situasjonen forverres også i feriesteder som Istanbuls feriebydistrikt Silivri. Folk kjøper hunder som valper på begynnelsen av sommeren og lar dem ligge et sted på slutten av sesongen. Ute av stand til å finne den nødvendige omsorgen, tilpasser disse hundene seg til gatelivet.
