Nylig tilbrakte jeg åtte dager i Afghanistans hovedstad Kabul for å forstå endringene og utfordringene under Taliban-styret.
I fjor da USAs og NATO-styrkene trakk seg tilbake og Taliban kom til makten mye raskere enn forventet, reiste jeg til Afghanistan for å se transformasjonsprosessen og begynnelsen av Taliban-tiden.
Det var virkelig kaos… Bevæpnede Taliban-styrker var overalt, flyplassen var stengt, tusenvis prøvde å flykte og mange gjemte seg i hjemmene sine.
På den tiden intervjuet jeg kvinner som skjulte seg og jobbet med det gamle regimet, talsperson for Taliban-regjeringen Mr. Zabihullah Mujahid og Afghanistans mest kjente politiske ansikt, tidligere president Hamid Karzai, blant mange andre fra politikk og næringsliv.
Afghanistan gikk inn i en turbulent æra. Ingenting var forutsigbart…
Nå, etter ett år, kom jeg tilbake for å se endringene.
For å komme til Kabul i fjor fløy vi først til den pakistanske hovedstaden Islamabad, hvorfra vi reiste med bil til Torkham-grensen, en stor kryssing mellom den pakistanske byen Torkham og Afghanistan. Vi gikk over grensen, som var veldig overfylt og nesten umulig å krysse, byttet bil på afghansk side og kjørte så fem timer til til Kabul i en veldig skremmende atmosfære.
I år er det lufttransport i hvert fall. Charterfly startet fra Istanbul og Ankara i Türkiye til Kabul, derfor fløy vi direkte til Kabul flyplass, som var rolig og organisert denne gangen.
Det er fortsatt mange sjekkpunkter over hele byen, men sammenlignet med i fjor ser det ut til å være litt færre væpnede Taliban-styrker rundt.
Det er mange utfordringer, for det første er økonomien nær kollaps. Landets eiendeler er frosset av Verdensbanken, den nye regjeringen er ikke anerkjent internasjonalt og det er nesten ingen mulighet for økonomisk samhandling mellom Afghanistan og verden.
Jeg la merke til at sult er et alarmerende problem. Forverringen av økonomien er til og med tydelig på gata. Flere barn og mennesker i nød ber om penger eller mat på gata.
Jenter utdanning
Et annet problem er forbudet mot at jenter går på ungdomsskolen. Taliban stengte skoler for jenter etter sjette klasse.
En annen sak er kvinners sysselsetting. Mange kvinner blir kastet ut av arbeidsstyrken. Vil de kunne gå på jobb eller ikke?
Dette er hovedproblemene som utfordrer det nye regimet.
Jeg dro for å intervjue tidligere president Hamid Karzai i anlegget hans etter ett år. Han er den mest høylytte forkjemperen i landet for kvinners utdanning. Han sa til meg at skolene må åpne igjen. De fleste av Taliban, i det minste alle han snakker med og alle som henvender seg til offentligheten, støtter utdanning av jenter, sa Karzai og la til at Taliban-regjeringen ikke kan insistere på denne gale avgjørelsen. Han understreket også at dette ikke er en del av den afghanske kulturen. Han kritiserte Pakistan for å prøve å holde Afghanistan tilbakestående og uutdannet.
Jeg intervjuet også Taliban-talsperson Zabihullah Mujahid denne gangen igjen. Han fortalte meg at de jobber med problemet med jenters utdanning, men spesifiserte ingen forutsigbare skritt.
Jeg har mange notater og observasjoner fra gatene i Kabul-gatene og mine diskusjoner med Taliban-myndighetspersoner. Jeg snakket med talspersonen for Talibans utenriksdepartement, Abdulhakkar Balki, og nestlederen til FNs spesialutsending til Afghanistan i FN-komplekset, Ramiz Alakbarov.
Jeg vil fortsette å skrive om mine observasjoner og intervjuer i Afghanistan…
Kilde: Daily Sabah
