Tyrkia sier at utestående problemer med Hellas bør løses bilateralt

Hellas bør unngå å bruke EU som et trumfkort mot Tyrkia og omfavne det nåværende positive momentet, sa Tyrkias utenriksminister søndag.

«Bare Tyrkia og Hellas kan løse de utestående problemene, ikke EU,» sa Mevlut Cavusoglu i et intervju til den greske avisen To Vima.

Utenriksministeren er på to dagers besøk i Hellas, med møter planlagt i Vest-Thrakia og Athen.

Cavusoglu uttrykte sin tilfredshet med å gjenopplive de fleste kanalene for dialog.

Han sa at han alltid er optimistisk med hensyn til gode naboforhold mellom Tyrkia og Hellas.

«Som to naboer er vi bestemt til å leve i samme geografi. Derfor bør vi definere vårt forhold til samarbeid snarere enn konflikt. Det er i våre hender å bestemme vår skjebne og veien videre,» sa han.

Han understreket at samtalene han holder i Hellas vil tjene til å forberede grunnlaget for et møte som skal holdes på NATO-toppmøtet mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis, og gjorde oppmerksom på viktigheten av bærekraftig konstruktiv dialog i bilaterale forhold. .

Ministeren sa at Tyrkia er klar til å diskutere ethvert kontroversielt spørsmål med Hellas.

«Imidlertid bør Hellas gi opp» Kartet over Sevilla «. Verken USA eller EU støtter dette kartet. Jeg må gjenta at det er en feil gjort av grekerne å tro at Tyrkia bare vil være begrenset til Egeerhavet og Middelhavskysten. . »

Under det såkalte Sevilla-kartet blir de små greske øyene i nærheten av den tyrkiske kysten sett på som store kontinentalhyller som tilsynelatende erstatter sokkelen til det store tyrkiske fastlandet.

Den representerer gresk-og gresk-kyprioternes maksimale maritime jurisdiksjonskrav i det østlige Middelhavet, som ikke har noen juridisk gyldighet, og ble erklært juridisk ugyldig både av USA og EU.

‘Politisk vilje på EU-side’

Cavusoglu understreket at landet hans er villig til å utvikle en tillitsbasert positiv agenda i forholdet mellom Tyrkia og EU.

«Ja, det er grunnlag for en slik agenda. Vi ser politisk vilje på EU-siden, med unntak av noen medlemsland som har en tendens til å misbruke medlemskapssolidaritet og vetorett,» hevdet han.

Han bemerket at dette momentum ikke skal gå tapt, og sa Cavusoglu: «Den positive agendaen bør være basert på konkrete og meningsfulle trinn som er gjensidig enige om.»

Han pekte på behovet for å ta et mer helhetlig geopolitisk perspektiv på dette spørsmålet, og sa at Tyrkias tiltredelse av EU er den «viktigste geopolitiske investeringen» som EU kan gjøre for Europa og utover.

Oruc Reis fartøyaktiviteter

Cavusoglu fremhevet at det tyrkiske seismiske forskningsfartøyet Oruc Reis utfører sine aktiviteter på steder innenfor Tyrkias kontinentalsokkel.

«Vi er fast bestemt på å beskytte både Tyrkias og tyrkisk-kyprioternes rettigheter i møte med de ensidige og maksimalistiske påstandene fra Hellas og gresk-kyprioter.»

Cavusoglu minnet sine samtaler om dialog for å lindre den anspente situasjonen i det østlige Middelhavet, og la vekt på at disse samtalene ble ignorert av Hellas.

Ankara har sendt flere boreskip for å utforske energiressurser i det østlige Middelhavet, og hevdet sine egne rettigheter i regionen, så vel som de i den tyrkiske republikken Nord-Kypros.

Tyrkia, som har den lengste kontinentale kystlinjen i det østlige Middelhavet, har avvist maritime grensekrav fra Hellas og den gresk-kypriotiske administrasjonen og understreket at de overdrevne påstandene bryter de suverene rettighetene til både Tyrkia og de tyrkisk-kypriotene.

Han bemerket at Tyrkia-Libya-avtalen om maritime grenser undertegnet i 2019 ble undertegnet av to suverene stater basert på internasjonal lov, og understreket at denne avtalen også ble godkjent av den libyske regjeringen for nasjonal overenskomst.

I november 2019 undertegnet Tyrkia og Libya pakter om sikkerhetssamarbeid og maritime grenser. Tyrkia har også hjulpet Libyas FN-anerkjente regjering mot angrep fra militser lojale mot den libyske krigsherren Khalifa Haftar.

Egeerhavet

Cavusoglu uttalte at de respekterer FNs havrettskonvensjon og hvert lands suverene rettigheter.

«Egeerhavet har sine egne trekk. Avgrensningen av kontinentalsokkelen og den eksklusive økonomiske sonen er ikke de eneste problemene mellom de to landene. Virkeligheten er at i en teoretisk situasjon hvor vi bare ville begrense kontinentalsokkelen og EØS, vi ville ikke være i stand til å løse alle de utestående problemene, og vi ville fortsette å ha problemer. Det er det vi vil unngå, «sa han.

Han sa videre at bredden av territorialvannet i Egeerhavet er en fremtredende sak, og la til at Tyrkia ikke kategorisk avviser territorialfarvann opp til 12 nautiske mil «der forholdene tillater det.»

Svartehavet eller Det joniske hav er et eksempel på en slik tilnærming, sa han.