Tyrkia slengte en «rasistisk trusselmelding» lørdag i det nordøstlige Hellas skrevet på en heis i en bygård som er residensen til Mufti Ahmet Mete fra Xanthi.

«Denne hendelsen avslørte nok en gang intoleransen til rasistiske og ekstremistiske grupper i Hellas overfor eksistensen av det tyrkiske mindretallet i Vest-Trakia og deres representanter,» sa Tyrkias utenriksdepartementets talsmann Hami Aksoy.

Annonse

«Vi forventer at den greske staten opplyser den avskyelige hendelsen og stiller gjerningsmennene for retten ved å utføre en etterforskning med tilstrekkelig alvor og følsomhet,» la han til.

Separat fordømte også Tyrkias parlamentets høyttaler Mustafa Sentop angrepet.

«Jeg fordømmer angrepet på residensen til Mr. Ahmet Mete, muftien til Xanthi i Vest-Thrakia. Jeg henleder oppmerksomheten til de som påtar seg ansvaret for å beskytte den tyrkiske minoritetens rettigheter. Håper EU også husker forestillingen om menneskelig rettigheter når offeret for angrepet også er muslim, sa Sentop.

Xanthi (Iskece) er en del av Hellas vestlige Thrakia-regionen, som har en befolkning på 150 000 muslimske tyrker som daterer århundrer.

Valget av muftier, eller islamske geistlige, av muslimer i Hellas er regulert av Athen-traktaten fra 1913, en gresk-ottomansk imperiepakt som ble gjennomført av Athen i 1920.

Men i 1991, i strid med internasjonal lov, annullerte Hellas sin lov om 1913-traktaten og begynte ulovlig å utnevne muftiene selv.

Muftiene som ble utpekt av den greske staten, har siden overgått lokale muslimers rett til jurisdiksjon i familie- og arvesaker.

Flertallet av muslimske tyrker i Vest-Thrakia anerkjenner ikke muftier som er utpekt av den greske staten, og velger i stedet med rette sine muftier.

Men siden 1991 har den greske staten nektet å anerkjenne valgte muftier, og myndighetene har til og med stilt prester for retten.

Forrige artikkelMevlut Cavusoglu gjentar støtte til Palestina
Neste artikkelÅ følge tiltak ikke valg, men nødvendighet, sier tyrkisk helseminister