MHP-leder: Tyrkia bør aktivere S-400s og kreve refusjon for F-35s

Forholdet mellom Tyrkia og USA er på et historisk veikryss, sa Nationalist Movement Party (MHP) -leder Devlet Bahçeli tirsdag og la til at Ankara nå burde ta skritt for å aktivere det avanserte S-400 russiske luftvernsystemet og kreve refusjon fra F -35 Lightning II jetprogram.

Tilbake i desember bestemte USA seg for å innføre sanksjoner mot Tyrkia på grunn av kjøp av russisk-produserte missilforsvarssystemer.

Båndene mellom NATO-allierte Tyrkia og USA var hardt anstrengt i 2019 over Ankaras anskaffelse av det avanserte S-400 luftforsvarssystemet, og fikk Washington til å fjerne Tyrkia fra F-35 Lightning II jetprogram. USA argumenterte for at systemet var uforenlig med NATO-systemer og kunne brukes av Russland for å skjule å skaffe klassifisert informasjon om F-35-jetflyene. Tyrkia insisterer imidlertid på at S-400 ikke ville bli integrert i NATO-systemene og ikke ville utgjøre en trussel mot alliansen.

Bahçeli sa at hans parti ville støtte alle avgjørelser som ble tatt av staten og kritiserte USAs president Joe Bidens nylige kommentarer om hendelsene i 1915. Han sa at Washington «først skulle gjøre rede for de millioner av uskyldige USA drepte i Vietnam, Korea, Kambodsja, Laos, Hiroshima og Nagasaki.»

I løpet av sitt partis parlamentariske gruppemøte uttalte Bahçeli videre at USA har forårsaket en million menneskers død i Irak og ytterligere 1,5 millioner i Afghanistan.

Understreker at Bidens ord skadet forholdet til allierte og vil ta mange år å reparere, sa han at «USAs allianse var en løgn og et strategisk partnerskap et eventyr.»

Sist lørdag kalte Biden hendelsene i 1915 for et «folkemord», og bryter med amerikanske presidenters lange tradisjon for å la være å bruke begrepet.

Budens kommentarer kom i en vanlig uttalelse på jubileet, en dag etter å ha snakket med president Recep Tayyip Erdoğan. Biden sies å ha erkjent under samtalen at han planla å gå videre med uttalelsen og ønsket å berolige det forventede opprøret fra NATOs allierte Tyrkia.

Etter kommentarene sto den tyrkiske nasjonen samlet mot feil fremstilling av historien, da borgere fra alle politiske synspunkter strømmet til sosiale medieplattformer for å uttrykke sinne. Den tyrkiske regjeringen og opposisjonspartiene har også stått samlet mot Bidens bevegelse.

Erdoğan mandag etter kabinetsmøtet oppfordret amerikanske myndigheter til å komme til Tyrkia og «inspisere bevisene med hensyn til 1915.»

«Jeg snakker basert på bevis, i motsetning til Biden. Vi har over 1 million dokumenter relatert til hendelsene i 1915 i arkivene våre. Jeg lurer på hvor mange dokumenter USA har,» sa han.

«Armenske gjenger, som var minst 150.000 til 300.000 mennesker, utførte massakrer på tyrkisk territorium. Videre samarbeidet de med russiske styrker for å kjempe mot oss. De osmanske myndighetene tok forholdsregler,» sa han og understreket forbrytelsene begått av de armenske gjengene. på den tiden.

Erdoğan ga igjen Tyrkias forslag om å opprette en felles historikkommisjon.

Tyrkias holdning til hendelsene i 1915 er at armeniernes død i Øst-Anatolia fant sted da noen satte seg på invaderende russere og gjorde opprør mot osmanske styrker. En etterfølgende flytting av armeniere resulterte i mange tap, lagt til av massakrer begått av militærer og militsgrupper på begge sider.

Massearrestasjoner av fremtredende osmanske armenske politikere, intellektuelle og andre medlemmer av samfunnet mistenkt for tilknytning til separatistgrupper, som huser nasjonalistiske følelser og er fiendtlige overfor den osmanske regjeringen før de ble avrundet i den daværende hovedstaden Istanbul 24. april 1915, regnes som begynnelsen. av senere hendelser.

Tyrkia motsetter seg presentasjonen av hendelsene som «folkemord», men beskriver hendelsene i 1915 som en tragedie der begge sider ble skadet.