Eksperter: EU-ledernes besøk i Tyrkia for å spenne mange saker
I et kommende besøk av topptjenestemenn i EU til Tyrkia, forventer eksperter i landet at en rekke nødvendigheter, inkludert Øst-Middelhavet, Kypros, migrasjon og økonomi, vil være på dagsorden.
EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen og EU-rådsleder Charles Michel kommer på offisielt besøk i Tyrkia tirsdag.
Snakkepunktene under besøket er allerede satt i en rapport fra blokkens utenrikspolitiske sjef Josep Borrell om bånd mellom EU og Tyrkia, bemerket Zuhal Mert Uzuner, en senior internasjonal politikkekspert.
Uzuner sa til Anadolu Agency: «Tyrkia blir behandlet som et naboland, og under disse omstendighetene er målet å forbedre forholdet. Det blir ikke nevnt [Tyrkias] status som kandidat [for EU-tiltredelse]. Dette antyder at EU nærmer seg forholdet fra et strategisk perspektiv, og at den første prioriteten er å gjøre fremskritt på områder der samarbeid er mulig. »
Hun sa at hovedmålet for Brussel så ut til å være å forhandle med Tyrkia om migrasjon, økonomi, handel og oppdatering av tollunionen, sammen med regionale problemer som Øst-Middelhavet, Sør-Kaukasus, Libya og Syria. «Det kan sies at i denne sammenheng vil et strategisk perspektiv være mer fremtredende i EUs tiltredelsesprosess, i stedet for den verdibaserte tilnærmingen vi er vant til.»
Can Baydarol, nestleder for EU and Global Studies Foundation (ABKAD), argumenterte for at viktigheten av besøket var at oppdatering av tollunionen kunne være et viktig diskusjonspunkt under besøket.
EU-kommisjonen ble autorisert i saken på EUs ledertoppmøte som fant sted 25. og 26. mars, og oppdateringen kan være mulig etter et nytt ledertoppmøte i juni, sa han.
Baydarol understreket også at besøket von der Leyen og Michel skulle forstås som et tegn på politisk dialog på høyt nivå mellom Tyrkia og EU, og la til at Ankaras endelige mål alltid ville være tiltredelse og at dette ikke skulle overskygges.
Normalisering
Emre Gonen, en annen ekspert i internasjonal politikk, hevdet at de to tjenestemenn ville komme med en maksimalistisk agenda og kreve Ankara kompromiss om spørsmål i det østlige Middelhavet og Kypros, mer forsiktig om besøket og den nylige positive trenden i forholdet mellom Tyrkia og EU.
Gonen understreket at det manglet politisk vilje i EU, som han sa førte en politikk med dobbeltmoral mot Tyrkia. Han la til at den forventede normaliseringen i forholdet mellom Tyrkia og EU ikke ville være lett.
«Imidlertid har EU lagt skjerm på sin tøffe, truende holdning til EU. Dette er bra,» la Gonen til.
I avtale med Gonen understreket Ahmet Zeki Bulunc, en tidligere diplomat og ekspert på det østlige Middelhavet, at Brussel ‘prioriteringer var å beskytte interessene til Hellas og den gresk-kypriotiske administrasjonen, som begge er EU-land.
«EUs endelige mål er å avslutte den tyrkiske tilstedeværelsen på Kypros,» la han til.
Spenningene har vært høye i flere måneder i det østlige Middelhavet, ettersom Hellas har bestridt Tyrkias rettigheter til leting etter energi.
Tyrkia – landet med den lengste kystlinjen ved Middelhavet – sendte boreskip for å utforske energiressurser på sin kontinentalsokkel, og hevdet sine rettigheter i regionen så vel som de i den tyrkiske republikken Nord-Kypros.
Hellas har fremmet maksimalistiske maritime territoriale grensekrav basert på små øyer bare kilometer utenfor den tyrkiske kysten. For å redusere spenningen har Ankara bedt om dialog og forhandlinger for å sikre en rettferdig deling av regionens ressurser.
